Last ned FNL-appen Android Aapp IoS App
FNL-lenker Tilbakemeldinger Gi et bidrag Språk
  • Norsk Bokmål
Home / Behandling / Utredning

Utredning

Det er vanlig at pasienter med funksjonelle nevrologiske lidelser lurer på om legene har stilt riktig diagnose. Les også nettsiden Feildiagnostisering om du vil ha mer informasjon om dette.

Denne siden om utredning er lagt til nettstedets seksjon om behandling fordi mennesker med funksjonelle nevrologiske lidelser ofte er usikre på hva undersøkelsene egentlig viste. Legen kan ha nevnt noen «unormale resultater» og det kan hjelpe å se disse i en større sammenheng:

  1. Forandringer i hjernen ved MR-undersøkelse, slik som «hvite flekker»,  høysignalforandringer og tegn til småkarsykdom. 

Påvisning av små hvite flekker i midten av hjernen ved MR-undersøkelse kan skape mye usikkerhet og forvirring. Slike flekker kalles mye forskjellig, blant annet høysignalforandring, hvit substansforandring og småkarsykdom.

Antallet hvite flekker i hjernen øker med økende alder hos friske mennesker. Som en tommelfingerregel kan man si det er normalt å få én slik forandring per tiår. Så hvis man er 35 år er det normalt å ha tre til fire forandringer, og hvis en er 55 år regnes fem til seks som normalt. Det er faktisk også slik at i sekstiårene vil mange friske mennesker ha betydelig flere forandringer enn dette og det er på den måten litt som grått hår.

Røykere og mennesker med høyt blodtrykk vil ha større sjanse for å få slike forandringer. Det er også holdepunkter for at migrene og depresjon gir økt forekomst av dem.

Problemet oppstår når disse hvite flekkene skal vurderes hos en med symptomer som svakhet eller nummenhet, ettersom dette er vanlige symptomer på multippel sklerose (MS).

MS diagnostiseres dels ved påvisning av en rekke hvite flekker i hjernen ved MR (i områder hvor aldersrelaterte forandringer er sjeldnere). Røntgenlegen vil noen ganger være helt sikker på at forandringene er aldersrelaterte og ikke uttrykk for MS, men i noen tilfeller er røntgenlegens MR-beskrivelse tvetydig og det er uklart om MR-undersøkelsen er unormal eller ikke.

Av og til vil det være bred enighet blant røntgenlegene om at det er veldig vanskelig å avgjøre om en bestemt MR-undersøkelse er normal eller ikke. Andre ganger vil én røntgenlege kunne vurdere en hvit flekk i hjernen som normal, mens en annen røntgenlege vil være usikker på om dette er normalt eller ikke.

Noen ganger tar legen en prøve av væsken som omgir sentralnervesystemet ved spinalpunksjon. Analyser av denne væsken vil så kunne avklare om det er betennelse i nervesystemet eller ikke.

  1. Unormale funn ved MR-undersøkelse av ryggsøylen. 

MR-undersøkelse av nakken og ryggen hos mennesker med ulike symptomer er et annet område som kan skape usikkerhet og forvirring.

Akkurat som for hvite flekker i hjernen er det forandringer i nakken og ryggen som kommer med økende alder hos friske mennesker.

Ved 40-årsalderen vil de aller fleste ha tegn til slitasjeforandringer i ryggsøylen. Studier har også vist at mange mennesker med uttalte MR-forandringer er helt uten plager.

Bukende skiver er vanlig hos friske

Det er også slik at hos de fleste med pasienter med smerter i nakken eller ryggen viser MR-undersøkelsen ikke noe sikkert galt.  

Likevel, MR-beskrivelsene vil ofte inneholde formuleringer som kan gjøre en bekymret, slik som «degenerative forandringer»,  «spondylose», «skivebukning» og «osteofyttpåleiring». Disse beskrivelsene kan alle regnes som unormale. Men, avhengig av hvor uttalte forandringene er og ens alder kan endringene også være helt normale.

Det viktigste spørsmålet er ofte om det er tegn til avklemming av nerverøtter eller ryggmargen. Men, også dette kan være vanskelig å avgjøre. Ikke sjeldent vil MR-undersøkelse av andre kroppsdeler tilfeldig påvise avklemming av nerverøtter eller ryggmargen hos en person som er helt uten symptomer på dette.

Tabellen nedenfor (på engelsk) er en sammenstilling av alle studier som har sett på slitasjeforandringer hos friske mennesker uten symptomer (MRI findings in 3110 healthy people. Brinjikiji et al. American Journal of Neuroradiology 2015). Den viser at slike forandringer er veldig vanlige!

Mange pasienter (og leger) tror at en MR-undersøkelse vil avklare om en pasient har sykdom eller ikke. Det er ofte ikke tilfelle og en uklar MR-beskrivelse kan også være uheldig for pasienten som kan få følelse av at kroppen er skadet og unormal med liten sjanse til bedring.

  1. Electroencephalografi (EEG)

Pasienter med besvimelse eller annen bevissthetsendring kan bli henvist til EEG. EEG er en undersøkelse hvor hjernens elektriske aktivitet registreres. Undersøkelsen kan være veldig nyttig hos mange pasienter når den brukes på riktig måte, som ved utredning av epilepsi. Men, EEG kan også være villedende og skape usikkerhet. Figuren nedenfor viser et EEG.

Det er viktig å være klar over at mange pasienter med epilepsi kan ha normalt EEG (hvis de ikke har epileptisk anfall under registreringen).

Det er også slik at mange pasienter med funksjonelle anfall (og symptomfrie friske mennesker) kan ha lette EEG-forandringer helt uten betydning. Og, av og til kan disse også ha mer uttalte EEG-forandringer. Det betyr likevel ikke at de har epilepsi.

Den eneste måten EEG sikkert kan brukes til å stille en epilepsidiagnose er der hvor pasienten har et epileptisk anfall under registreringen.

I de fleste tilfeller skjer ikke dette og epilepsi (og funksjonelle anfall) diagnostiseres fremdeles hovedsakelig basert på informasjon fra pasienten selv og andre som har sett pasientens anfall.