The website is currently under maintenance. We apologise for the inconvenience.
Last ned FNL-appen Android Aapp IoS App
FNL-lenker Tilbakemeldinger Gi et bidrag Språk
  • Norsk Bokmål
Home / Symptomer / FNL-symptomer / Funksjonelle gangvansker

Funksjonelle gangvansker

Hva er funksjonelle gangvansker?

Det å ha en funksjonell bevegelsesforstyrrelse betyr at man beveger kroppen på en unormal måte, eller at man har en unormal hvileposisjon i deler av kroppen. Årsaken er ikke en nevrologisk sykdom, men at funksjonen er endret.

Det finnes mange ulike typer vansker med å gå som ledd i en funksjonell lidelse. Som ved alle andre funksjonelle lidelser skyldes ikke dette at man går slik med vilje. Bevegelsesforstyrrelsen er ikke viljestyrt.

Her vises en film av Miranda Licence fra 2016. Hun er fra Queensland i Australia og har laget en film der hun deler sine opplevelser med å ha en funksjonell gangforstyrrelse med onkelen Jeff Licence.

Jeg er svært takknemlig for at Jeff og Miranda har latt meg vise denne filmen her.


Dette er de vanligste typer av funksjonell gangforstyrrelse:

En av de vanligste funksjonelle gangforstyrrelsene er “slepende gange”, Dette kan ses hos personer med funksjonell svakhet i et bein. Du kan lese mer om funksjonell svakhet i beinet her.

Mennesker med funksjonell svakhet i beinet vil ofte slepe beinet langs bakken. Ofte ser det ikke like dramatisk ut som dette. Ankelen er ofte vendt innover eller utover slik som på bildet, Noen føler at beinet dras mot bakken, nesten som ved en magnet, 

Funksjonelle problemer i stående stilling

Dette kalles for astasi. Det betyr at man har problemer med å stå, men klarer å gå normalt. Personer som har dette, vil ofte klare å stå normalt hvis de blir distrahert med noe, som hvis de spiller et spill på mobiltelefonen eller de skal gjette hvilke tall som skrives bak på ryggen deres.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen funksjonell gangforstyrrelse bør oftest gjøres av en nevrolog. Det kan noen ganger være vanskelig å skille funksjonelle gangforstyrrelser og gangforstyrrelser som skyldes en nevrologisk sykdom. Derfor kreves det oftest ekspertkunnskap om hele panoramaet av bevegelsesforstyrrelser som mennesker med nevrologisk sykdommer kan ha for å kunne si at en bevegelsesforstyrrelse er funksjonell. Selv nevrologer skal være spesielt grundige når det gjelder å sette denne diagnosen. Vi vet fra studier at gangforstyrrelser oftere diagnostiseres feilaktig som funksjonelle enn andre funksjonelle tilstander.

Det betyr likevel ikke at man ikke klarer å stille diagnosen.

Kjennetegn som kan hjelpe med å stille diagnosen:

  1. Holdepunkter for funksjonell tremor eller funksjonell lammelse  ved undersøkelse av pasienten
  2. Hyppige sidesteg og at gangen er veldig uøkonomisk (dvs krever mye mer energi enn vanlig gange)
  3. Gangen er bedre når man går baklengs enn når man går fremover
  4. Gangen bedres når gangrytmen eller tempoet endres  
  5. Gangen bedres når man lyttet til musikk
  6. Balansevansker i stående stilling bedres når personen blir distrahert med noe, som å spille et spill på mobiltelefonen eller forsøke å gjette hvilke tall som skrives bak på ryggen ens.

Behandling av funksjonell gangforstyrrelse

Fysioterapi utført av noen som har erfaring og kompetanse innen funksjonelle nevrologiske sykdommer er den viktigste delen av behandlingen.

Noe av det som kan hjelpe, kan se litt rart ut når du ser det skrevet ned, men alt dette er ment for hjelpe hjernen og kroppen til å få tilbake de automatiserte bevegelsesmønstrene som har forsvunnet.

Dette er et godt eksempel på hvorfor det er viktig å være trygg på at diagnosen er riktig for at behandlingen skal virke. Hvis man tror at ingen vet hva som er galt, er det forståelig at man er skeptisk til å forsøke det som foreslås i listen under.

  1. Prøv å nynne en melodi eller syng en sang (bare inni hodet hvis du ønsker det) mens du går. Blir det lettere å gå nå?
  2. Prøv å gå baklengs hvis det er vanskelig å gå fremover. Baklengs gange er et annet “lære-program” for hjernen enn vanlig gange forover. Du kan bli overrasket over at det faktisk er enklere enn å gå forover.
  3. Løp. For de som klarer det, kan det faktisk være enklere med rolig jogging. Det kan sammenliknes med at personer som stammer likevel kan klare å synge normalt.  
  4. Hvis man har vansker med å starte opp å gå og det i tillegg er vanskelig å stå i ro, kan det hjelpe å bytte på å ha vekten vekselsvis på høyre og venstre bein ved å bevege kroppen litt fra side til side i noen sekunder før man går.
  5. Forsøk å skli fra side til side som om du går på skøyter. Gjør det at du føler at gangen bedres?
  6. Hva slags fysisk aktivitet har du likt å holde på med tidligere? Har du hatt glede av dans eller idrett? Kan noen av de innlærte bevegelsene du har lært i disse aktivitetene brukes nå som du skal lære å få tilbake de automatiserte bevegelsene (altså gangen din)?