Mennesker med funksjonelle nevrologiske symptomer kan ha symptomer som rammer ansiktet. Dette er mye vanligere enn man trodde for 10-15 år siden, selv om det har vært kjent i mer enn hundre år.
Den vanligste typen av funksjonelle ansiktssymptomer er spasmer/rykninger i muskulatur rundt et øye eller i nedre del av ansiktet.
Det er vanlig at funksjonelle ansikts spasmer skjer i episoder og rammer halve siden. Spasmer i musklene rundt øyet (kalles orbicularis oculi) fører til at øyenspalten blir smalere og øyebrynet kommer lavere på den rammete siden (se mannen på bildet nedenfor til høyre).
Når funksjonelle ansiktspasmer rammer den nedre halvdelen av ansiktet kan munnviken trekkes nedover og noen ganger også kjeven mot siden (se bilder av Lucy nedenfor). Munnen trekkes ned på grunn av spasmer i en muskel som heter platysma- dette er muskelen vi har like under huden foran på halsen.
Leger som ikke kjenner til funksjonelle ansiktsspasmer kan tolke symptomene som hjerneslag…..
Jeg er takknemlig for at Lucy har gitt tillatelse til at hennes fotografier vises på nettsidene her. Du kan høre Lucy beskrive sine symptomer i et BBC Radio 4 program kalt Inside Health .
Disse bildene viser hvordan Lucys kjeve drar seg over mot den høyre siden. I tillegg sees spasmer i platysma muskulaturen på høyre side som drar leppen ned på samme side.
Når du klikker på videoen under kan du se Lucy snakker (på engelsk) om sine ansiktsspasmer. Hun har også noe høyresidig arm- og bensvakhet. Du kan se dette på den siden som beskriver funksjonelle lammelser.
Når munnen dras ned kan dette gi personen med dette problemet et asymmetrisk ansikt som ofte feiltolkes som ansiktssvakhet. Leger som ikke kjenner til funksjonelle ansiktsspasmer kan tolke symptomene som hjerneslag. Dette selv om dette er et problem med muskel-overaktivitet, ikke underaktivitet som typisk sees ved hjerneslag.
Funksjonelle ansiktsspasmer kan opptre alene men det er like vanlig at man i tillegg har noen av de andre symptomene som beskrives på denne nettsiden, spesielt funksjonell svakhet i armer eller ben. Dersom slik svakhet er tilstede er det nesten alltid på samme siden som ansiktsspasmene, noe som interesserer fagpersoner som forsker på årsaker til funksjonelle nevrologiske symptomer som rammer hjernen.
Selv om de fleste episodene med funksjonell ansiktsspasmer varer i minutter så kan det også vare i time eller i sjeldne tilfeller være tilstede mesteparten av tiden.
Noen ganger kan tungen være involvert i spasmene også. Vanligvis når dette skjer og tungen kommer ut, så peker den mot samme siden som ansiktsspasmene.
Videoene nedenfor er publisert med den generøse tillatelsen til Maria som har et uvanlig bilde med vedvarende funksjonelle ansiktsspasmer på den høyre siden av ansiktet. Hun har også episoder med spasmer på venstre side som kan utløses når hun trekker sammen ansiktsmuskulaturen.
Maria beskriver vedvarende spasmer i ansiktet på høyre side.
Et anfall med venstresidige ansiktspasmer
Det er viktig at legen som stiller diagnosen er vant med andre årsaker til ansiktsspasmer. En av hovedforskjellene fra disse er at spasmer pga. tilstander listet opp nedenfor vanligvis er svært korte (sekunder) mens ved funksjonelle ansiktsspasmer varer overaktiviteten minutter eller lengre. Det er andre forskjeller som en erfaren nevrolog gjenkjenner slik som mønstret til spasmene, utløsende faktorer og assosierte symptomer.
Funksjonell ansiktssvakhet
Dette er sjeldent. En av de situasjonene der dette kan sees er ved en funksjonell taleforstyrrelse. Noen pasienter opplever at de ikke kan lukke munnen ordentlig når de snakker og dette kan tolkes som ansiktssvakhet.
Funksjonelle tunge øyelokk
Ved funksjonelle ansiktsspasmer ser man at selv om muskelen rundt øyet er overaktiv, så er ikke øyelokket i seg selv vanligvis affisert. Men noen ganger kan tunge øyelokk, kalt ptose (uttales «tose») være resultat av en funksjonell nevrologisk lidelse. Her må man være spesielt nøyaktig i undersøkelsen idet det er mange årsaker til ptose slik som myastenia gravis, løst skinn på øyelokket og også hjernesykdommer.
Noen ganger er det i stedet for ptose slik at øynene stadig lukkes og er vanskelig å åpne. Den vanligste årsaken til dette er blefarospasme som er en bevegelsesforstyrrelse og hører ikke under funksjonelle lidelser selv om det en sjelden gang kan gjøre det. Dette er selvfølgelig spesielt vanskelig for pasienten hvis begge øyelokkene lukkes samtidig.
Her er det igjen viktig med spesialistvurdering, fortrinnsvis av lege fortrolig med blefarospasmevurdering.
Behandling av funksjonelle ansiktsspasmer
Kunnskap om at problemet består av muskeloveraktivitet heller enn underaktivitet kan være av betydning for en del pasienter.
Å gjenkjenne utløsende faktorer kan være nyttig. Dette kan f.eks være strekk på musklene i ansiktet eller overfølsomhet for lys.
Dersom de unormale bevegelsene utløses av «strekk» på ansiktsmuskler så kan det være fristende å unngå denne aktiviteten. Men det kan heller være verdt å forsøke å gjeninnføre denne aktiviteten slik at hjernen din kan «desentiviseres» til dette. På denne måten kan du etterhvert kontrollere det (heller enn at de uforutsigbare episodene kontrollerer deg).
På samme måte, dersom lysoverfølsomhet er utløsende, så kan gradvis eksponering av øyet for mer og mer lys være nyttig.
I motsetning til ved andre former for dystoni, synes ikke Botox-injeksjoner å være nyttige for funksjonelle ansiktsspasmer.
Det er ganske vanlig for pasienter med funksjonelle ansiktsspasmer å ha andre funksjonelle symptomer, spesielt funksjonell arm- eller bensvakhet.
Hos noen pasienter vil det å forstå diagnosen hjelpe med å «trene opp hjernen» som har utviklet unormale bevegelser i tilknytning til vanlige ansiktsbevegelser.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.