Dette er et av de vanligste FNL-symptomene.

Funksjonelle anfall kalles også psykogene ikke-epileptiske anfall, forkortet til PNES (basert på den engelske betegnelsen). Andre betegnelser er dissosiative anfall. På denne nettsiden vil de bli kalt for funksjonelle anfall.

Funksjonelle anfall er som regel skremmende og virker begrensende på livsutfoldelsen. Anfallene kan likne veldig på epilepsi eller besvimelse. Man kan oppleve risting eller kramper, eller anfall der man faller ut eller har «black-out» som enkelte ganger kan vare ganske lenge.

I motsetning til epilepsi skyldes ikke funksjonelle anfall endringer i den elektriske aktiviteten i hjernen, eller er forårsaket av en hjernesykdom. Epileptiske anfall er forårsaket av en rask, unormal elektrisk utladning. De funksjonelle anfallene er forårsaket av et forbigående problem med hvordan hjernen arbeider og likner litt på en transetilstand. Det foreligger ofte en prosess i hjernen som kalles dissosiasjon.

Det kan være mulig å behandle disse anfallene, men ikke med tabletter. Man kan lære seg teknikker for å kontrollere dem og forhindre dem i å komme. Det å forsøke å finne ut hvorfor anfallene startet, kan også hjelpe.

Funksjonelle anfall er vanlig. Nesten halvparten av alle som legges inn på sykehus med spørsmål om epilepsi har funksjonelle anfall. Det er sannsynligvis 50.000 mennesker i Storbritannia til enhver tid som har dette og 250.000 i USA. I Norge vil det da til enhver tid være ca 5000 som har funksjonelle anfall.

Mange mennesker med funksjonelle anfall blir feildiagnostisert med epilepsi og mange vil også feilaktig bli behandlet med epilepsimedisiner som de ikke har noen effekt av.

Hvordan arter de funksjonelle anfallene seg?

Dette bildet viser et funksjonelt anfall. Det er hentet fra en bok fra 1800- tallet hvor slike anfall er beskrevet.

Det er to hovedtyper av funksjonelle anfall: 

1. Med bevegelser: Det typiske er krampeliknende bevegelser og stivhet i kroppen som kan likne veldig på et generalisert epileptisk anfall (tidligere kalt «grand mal»).
2. Uten bevegelser: Ved disse anfallene faller pasientene ned på bakken og ligger ubevegelig og responderer ikke, ofte i flere minutter. Noen kan også ha episoder med stivt stirrende blikk.

Legen som skal utrede dette vil se etter typiske tegn ved anfallene som skiller funksjonelle anfall og epilepsi:

Kjennetegn ved funksjonelle anfall:

• Anfallene varer ofte lenge
• Utformingen av bevegelsene 
• Det er ofte en lengre periode der pasienten ikke reagerer på stimulering
• Uttrykket i øyne og ansikt er ofte forskjellig
• Forvarsel før anfallet er ofte forskjellig fra gang til gang. Forvarsel før et funksjonelt anfall kan være av varierende lengde, fra fullfullstendig fravær av forvarsel til å kunne vare i mange timer. Det er ofte en følelse av opptrapping eller skremmende fysiske symptomer før et funksjonelt anfall og ofte har man dissosiative symptomer .
• Pasienter med funksjonelle anfall har ofte større vansker med å beskrive anfallene enn pasienter med epilepsi

Det å stille diagnosen funksjonelle anfall krever at legen har erfaring innen epilepsidiagnostikk fordi epilepsi kan forekomme i mange ulike former. Epilepsi og funksjonelle anfall kan se veldig like ut også for erfarne helsearbeidere.

Spesialister kan diagnostisere anfall riktig hos veldig mange (9 av 10) pasienter hvis de ser opptak av anfall. Det er derfor veldig nyttig med opptak av anfall på for eksempel mobiltelefon. De kan også være ganske sikre etter å ha undersøkt en pasient under et pågående anfall.

Som regel vil legene likevel ønske å undersøke de fleste pasientene med EEG (elektroencephalogram) for å se på den elektriske aktiviteten i hjernen. Denne undersøkelsen kan vise bestemte mønstre av unormal elektrisk aktivitet i hjernen under epilepsianfall og ofte også i perioden mellom anfallene, mens man ikke ser dette hos personer som har funksjonelle anfall. EEG er aller mest nyttig når det utføres under anfall sammen med video av anfallene. Det hender også at friske mennesker har unormale forandringer på EEG. Det er derfor viktig at legen undersøker om utformingen av anfallet er typisk for funksjonelt anfall og at denne diagnosen ikke baserer seg på at EEG er normalt.

Undersøkelse av hjernen med MR eller CT vil ikke hjelpe i diagnostikken for å skille epilepsi og funksjonelle anfall fordi svært mange med epilepsi har helt normale bildeundersøkelser, men MR og CT vil kunne avklare om mennesker med funksjonelle anfall har noe annet i tillegg.

Hvorfor kommer anfallene?

Funksjonelle anfall er et komplekst problem. Årsaken til anfallene er forskjellige hos ulike mennesker. Symptomene kan ledsages av følelser av frustrasjon, bekymring, eller lavt stemningsleie, med det er ikke disse følelsene som er årsaken til anfallene.

Det er en rekke ulike situasjoner der funksjonelle anfall kan opptre. Her følger eksempler på situasjoner der funksjonelle anfall kan komme:

1. Tilfeldig:  Det kan frustrerende nok komme anfall helt ut av det blå og uten forvarsel.
2. I hvile:  Funksjonelle anfall og den transeliknende opplevelsen som kommer under anfallet har en tendens til å komme når man er i ro og hviler, for eksempel i senga eller i sofaen. Hvis man blir distrahert av noe, eller må fokusere på noe konkret, kan man unngå at denne «transe-følelsen» får overtaket.
3. Ved hyperventilasjon: Hos noen mennesker kan funksjonelle anfall opptre i forbindelse med et raskt og urytmisk pustemønster som kalles hyperventilasjon. Ofte merker man ikke selv at man puster raskt, men de som er i nærheten kan merke det. Hyperventilasjon kan også forverre et anfall. Det kan være nyttig å vite det, fordi man kan behandle hyperventilasjon og stoppe anfall på et tidligere stadium dersom det kommer nye anfall senere. Man kan også oppleve tetthet i brystet, prikking i fingrene og rundt munnen samt varmebølger når man hyperventilerer. Noen ganger kan også disse symptomene være tegn på et panikkanfall.
4. Ved depersonalisasjon eller derealisasjon: Disse begrepene beskriver dissosiative symptomer som ofte oppleves sammen med de funksjonelle anfallene. Det dreier seg som regel om en ubehagelig følelse av at omgivelsene rundt en er langt borte, merkelige eller ikke helt ekte, eller en følelse av at man ikke er tilstede i ens egen kropp. Hvis man har slike følelser, kan det være nyttig å vite at slike følelser er vanlige å ha ved funksjonelle anfall. Mange som ikke har opplevd slike symptomer tidligere kan bli veldig redde. Redselen kan være så uttalt at men er redd for å dø. Man kan ha en «ut-av-kroppen-opplevelse» under anfallet, men man kan ikke dø av det. Det er også vanlig at man er oppmerksom på andre personer rundt en, men at man likevel ikke klarer å snakke med dem.
5. Ved stress: Noen opplever at stress utløser anfall. Det er ikke uvanlig å få et funksjonelt anfall etter en krangel eller hvis man er på et travelt og bråkete sted, som for eksempel et kjøpesenter. Hos andre kan anfall utløses bare ved at man tenker på noe som gjør en opprørt.

• Ved smerte: Smerte er veldig vanlig hos mennesker med FNL og hos noen mennesker utløses funksjonelle anfall av smerteanfall. Det som synes å skje her, er at hjernen lærer å «skru seg av» i slike situasjoner for å fjerne smerten. Det skjer automatisk, uten at man klarer å kontrollere det.

Pasienter med funksjonelle anfall har ofte et lite forvarsel i det minste i halvparten av anfallene. Noen har ingen forvarsel, mens noen alltid kjenner et forvarsel. Det er ofte slik at man kan kjenne et forvarsel i starten, men at forvarselet blir kortete og kortere for tilslutt å forsvinne helt.

Det å lære om denne forvarselfasen kan være en måte å kvitte seg med anfallene på. Man kan lære seg å forlenge denne fasen og forstå at selve anfallet er kroppens respons for å få slutt på det sterke ubehaget man kjenner.

Klikk på behandling for å finne ut mer om generell behandling av FNL. Der finner du også mer spesifikk informasjon om behandling av funksjonelle anfall .

Hva gjør at anfallssituasjonen kan forverre seg over tid?

Det kan være umulig å si hvorfor funksjonelle anfall oppstår hos den enkelte pasient, men når anfallene først har startet, er det mange ting som kan forverre anfallssituasjonen. For de fleste kan det å uroe seg over anfallene være nok til å gjøre anfallssituasjonen verre. Det kan føre til en ond sirkel der bekymring for nye anfall kan øke sannsynligheten for nye anfall, noe som øker bekymringen ytterligere og det oppstår enda flere anfall

Eksempler på bekymringer omkring anfall kan være:

• Redsel for å skade seg under anfall
• Redsel for å skjemme seg ut hvis anfallene kommer når man er ute
• Redsel for å miste kontrollen
• Bli fortalt helt ulike ting hos ulike leger
• Føle at ingen leger skjønner hva man feiler
• Redsel for at man likevel feiler noe alvorlig som ikke er blitt oppdaget
• Redd for å ta medisiner som ikke hjelper og som kanskje har ubehagelige bivirkninger
• Redsel for å ikke bli trodd

Lenker for funksjonelle anfall

I Norge har Solbergtoppen ved SSE (Spesialsykehuset for epilepsi) et behandlingstilbud for pasienter med funksjonelle anfall: www.oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes-oppfolging-etter-pnes-diagnose-hos-voksne#informasjon-fra-helsenorgeno-les-mer-om-psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes

Se evt. den engelskspråklige siden for andre lenker.

Det finnes mange videoer med mennesker med funksjonelle anfall på Youtube, men vi har bestemt å ikke lage lenker til disse sidene fordi mange med anfall ikke ønsker å se dette.