Funksjonell kognitiv lidelse er et problem med hukommelse eller konsentrasjon som inntreffer når hjernen ikke virker eller fungerer på den måten vi behøver. Funksjonelle kognitive symptomer skyldes ikke sykdom eller skade av hjernen, men kommer fra hjernen.
Noen mennesker kan ha relativt milde funksjonelle kognitive symptomer, iblant sammen med andre helseplager. For andre kan hukommelsessymptomer være et hovedproblem for funksjon i hverdagen, og da brukes begrepet Funksjonell kognitiv lidelse. Funksjonelle kognitive symptomer kan være skremmende. De kan gjøre daglige aktiviteter som arbeid og sosialt liv mye vanskeligere.
Non er bekymret for at deres problemer kan skyldes en type demens, som Alzheimers sykdom, eller skyldes at noe er ødelagt etter en skade.
Å avgjøre hvorvidt noens problemer med hukommelse og tenkning skyldes hjernesykdom eller skade, eller er funksjonelle kognitive symptomer, krever grundig vurdering.
Det er imidlertid mulig å stille en korrekt funksjonell kognitiv lidelsesdiagnose på sikker måte. Å ha en sikker diagnose kan bidra til at pasienter kan finne måter å bedre symptomene på.
Denne informasjonen er utformet for å hjelpe deg med å forstå hva vi vet om denne tilstanden og gi deg noen ideer som kan hjelpe deg med å forstå hva som foregår.
Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige. Imidlertid har leger inntil nylig brukt mange forskjellige betegnelser på dem, noe som kan være forvirrende.
Funksjonelle kognitive symptomer kan ha ulike årsaker. Ofte er det mer enn én underliggende årsak.
Funksjonelle kognitive symptomer kan komme «ut av det blå», men kan også starte etter en skade eller en traumatisk hendelse. Hodeskade eller mild hjerneskade (noen ganger kalt hjernerystelse) er en vanlig utløsende årsak.
De fleste ting som forårsaker funksjonelle kognitive symptomer, gjør dette ved å forstyrre et sett av hjerneprosesser kalt oppmerksomhet.
Selv om vår kapasitet til å lære og lagre informasjon er enorm, er vår oppmerksomhet begrenset. Vi kan bare fokusere på en liten del av verden om gangen. Hvis du ikke kan fokusere oppmerksomhet på ny informasjon, vil du ikke være i stand til å lære og huske den informasjonen.
Eksempler på ting som kan forstyrre oppmerksomhetsfokus:
Selv om symptomene på funksjonell kognitiv lidelse og demens kan synes like, har tilstandene forskjellige årsaker. Ved demens er hukommelsessymptomene et resultat av skade av hjerneområdene som er involvert i hukommelse, som et resultat av progredierende hjernesykdom. Ved funksjonell nevrologisk lidelse oppstår symptomene på bakgrunn av endringer i hjernens prosessering, og ikke pga skade eller sykdom i hjernen.
«Mild kognitiv svikt» eller MCI (forkortelse av det engelske «mild cognitive impairment») er en term som iblant brukes av leger for å beskrive pasienter med kognitive problemer som ikke har demens, men som kan ha høyere risiko for å utvikle demens i fremtiden. Imidlertid er «mild kognitiv svikt» bare en beskrivelse av symptomer og vansker, og ikke en diagnose på en eller annen spesifikk sykdom.
Det er viktig å merke seg at mennesker med funksjonelle kognitive symptomer også kan bli fortalt at de har «mild kognitiv svikt», spesielt hvis de strever med hukommelsestester. Men de som legene klart kan identifisere at har funksjonelle kognitive symptomer, har mindre risiko for å utvikle demens i femtiden enn andre med mild kognitiv svikt.
Det er svært viktig at funksjonelle kognitive symptomer identifiseres, fordi dette endrer informasjonen som leger vil gi deg om din fremtidige risk for demens, og fordi spesifikk behandling som kan hjelpe deg med symptomene dine også kan være tilgjengelig.
Funksjonelle kognitive symptomer er virkelige. De er ikke «fabrikkert», «innbilt» eller «sitter bare i hodet».
For noen kan depresjon og angst være en viktig faktor som kan bidra til utviklingen av funksjonelle kognitive symptomer. Selv for mennesker som ikke er deprimerte eller engstelige generelt, kan bekymringer for de kognitive symptomene forverre symptomer og gjøre det vanskeligere å bli bedre. Mange med funksjonelle symptomer er ikke deprimerte eller engstelige, men det er viktig å identifisere depresjon og angst når dette også er tilstede, ettersom det å behanlde disse problemene kan bidra til at symptomene bedres.
Det er avgjørende at du opplever å ha korrekt diagnose. Hvis ikke, vil det være vanskelig å sette ut i livet strategiene for selvledelse som er foreslått her.
Hvis du tenker at du ikke har funksjonelle kognitive symptomer, er det viktig at du vurderer grunnlaget for at diagnosen er blitt stilt. Vanligvis er det fordi symptommønsteret ditt stemmer overens med typiske trekk ved tilstanden. Du behøver ikke være stresset for å ha kognitive symptomer. Kasnkje diagnosen ikke ga mening fordi legen foreslo at den var «stressrelatert»? Det kan dreie seg om en misforståelse om så var tilfellet. Vi vet at for noen pasienter er stress årsaken til symptomene, men for mange er det ikke slik. Så hvorvidt du har vært stresset eller ikke er irrelevant for diagnosen.
Om nødvendig, oppsøk personen som stilte diagnosen. Finn ut hvorfor den ble stilt og undersøk om du kan stole mer på den.
1. Informasjon. Første skritt for å håndtere ethvert symptom er å forstå det bedre. Å lese dette faktaarket er første skritt. Jo mer du forstår hvorfor hukommelsen din ikke virker, jo mer kan du være i stand til å utvikle måter å mestre hukommelsesvansker på. Hvis du har andre nevrologiske symptomer som er ledd i samme nevrologiske lidelse, kan det å lese om det på dette nettstedet hjelpe deg med å finne ut av hva som har skjedd.
2. Håndtere alle forverrende faktorer. Det er viktig å identifisere enhver faktor som kan tenkes å gjøre problemene dine verre, slik at du kan forsøke å endre dem der det er mulig.
3. Ha i bakhodet at å glemme ting er en del av normal fungering. Det er viktig å ikke sette abnormt høye standarder for hukommelsen din. Å falle ut litt, korte øyeblikk hvor vi har vært på «autopilot», og å glemme navn og uviktige detaljer om hendelser i fortiden er alle helt normale opplevelser. Mennesker som stoler på at hukommelsen og konsentrasjonen fungerer på et svært høyt nivå lan ha større tilbøyelighet til å legge merke til eller bekymre seg for små episoder der hukommelsen «glipper».
4. Fortsett å bruke hukommelsen din. Det er forståelig at noen mennesker med funksjonelle kognitive symptomer begynner å unngå oppgaver de synes er vanskelig. For eksempel kan de be et familiemedlem om å overta innkjøp så de ikke glemmer noe. Eller de kan unngå å snakke til andre fordi de er redde for å lete etter ord under samtale. Vanligvis er ikke dette en nyttig strategi i det lange løp.
Å bruke hukommelseshjelpemidler, som å skrive lister eller bruke alarmer på telefonen, kan være til nytte ved spesifikke oppgaver. Men forsøk å ikke bli for avhengig av disse, ettersom det er bedre å bruke hukommelsen din på en mest mulig normal måte. Noen ganger kan det å ha lister osv. kreve så mye oppmerksomhet at det faktisk kan gjøre de kognitive symptomene verre. Det kan hende du trenger hjelp for å skrive færre lister og stole mer på hukommelsen din.
5. Lær å endre dine egne «automatiske tanker» om hukommelsen din. Prøv å begynne å legge merke til automatiske tanker som melder seg umiddelbart hvis du glemmer noe eller gjør en feil. Å utfordre disse tankene kan hjelpe deg med å få hukommelsen til å virke på en mer normal måte.
For eksempel:
Selv om noen kan finne disse selvhjelpsstrategiene nyttige, vet vi at det ofte er vanskelig å få ytterligere fremgang på egen hånd uten veiledning. For øyeblikket har vi ikke mye sikker kunnskap om hva som er den mest effektive behandlingen for funksjonell kognitiv lidelse. Vi vet at kognitiv adferdsterapi (KAT, eller på engelsk Cognitive Behavioural Therapy forkortet CBT) kan hjelpe folk med å leve med andre vedvarende fysiske symptomer, som smerte og utmattelse.
Det kan tenkes at denne formen for terapi kan hjelpe også ved funksjonelle kognitive symptomer, men vi trenger mer kunnskap om dette.
Det er ikke din feil om du ikke klare å bli bedre på egen hånd, og det betyr ikke at du ikke kan bli bedre. Noen nevrologiske eller nevropsykiatriske sykehusavdelinger kan ha mulighet til å henvise deg til kognitiv adferdsterapi. Spør legen som følger deg opp hva som kan hjelpe i akkurat ditt tilfelle.
Hos noen er funksjonelle kognitive symptomer en del av et «større bilde» av helseplager. Noen med funksjonelle kognitive symptomer har også andre symptomer på funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Funksjonelle nevrologiske lidelser er vanlig tilstander som er et resultat av unormal funksjon i nervesystemet og ikke nerveskade (software, ikke hardware).
Noen personer med funksjonelle kognitive symptomer kan også ha angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Noen ganger er depresjon og angst en konsekvens av stress forbundet med tilstanden i seg selv.
Funksjonelle kognitive symptomer er vanlige ved kroniske smertetilstander som fibromyalgi og komplekst regionalt smertesyndrom.
Funksjonelle kognitive symptomer er også vanlige hos personer med Kronisk hjernerystelsesyndrom etter hodeskade. Disse kan også ha problemer med hodepine, svimmelhet og overfølsomhet for lys og lyd.
Mange med funksjonelle kognitive symptomer har INGEN av disse andre helseproblemene så vennligst ikke bli skremt av om disse avsnittene ikke gjelder for deg. Men om de gjør det, kan det være verd å tilbringe tid med en profesjonell helsearbeider, slik som en klinisk psykolog, nevrolog eller psykiater, som forstår disse lidelsene og forsøker å sette ting sammen for deg.
| Joars historie Joar er 28 og jobber som assistent ved en spesialskole. På jobben ble han ved et uhell slått i hodet med et bord som en annen ansatt flyttet på. Han besvimte ikke, men følte seg omtåket flere minutter etter skaden. De neste dagen merket han hodepine, svimmelhet og dårlig konsentrasjon. Han var følsom for sterkt lys og følte seg ekstremt trett. Han tok seg litt fri for å hvile. I løpet av de neste ukene ble svimmelheten borte, hodepinen redusert og han var i stand til å begynne å jobbe igjen. Tilbake på jobben fortsatte han å streve med hukommelse og konsentrasjon. Han hadde tidligere hatt en utmerket hukommelse, men nå glemte han stadig oppgaver hvis han ikke skrev lister. Etter å ha slått av en prat med kolleger merket han ofte at han hadde glemt de fleste detaljene fra samtalen etterpå. Han brukte av og til feil navn på eleven i klassen, selv om han kjente dem godt. Han hadde en opplevelse av «hjernetåke», som om han ikke helt var seg selv. Han tenkte langsommere, og alt var mer av et ork. Symptomene var ekstra ille på dager han hadde sovet dårlig eller hadde hodepine, men han var uansett aldri helt bra. Hver dag når han kom hjem fra jobb følte han seg helt utslitt. Han syntes disse vanskelighetene var veldig frustrerende, og var bekymret for om han kunne ha skadet hjernen i ulykken. Hans fastlege sa at symptomene kunne skyldes stress eller depresjon, men han likte jobben sin og følte seg ikke deprimert. Joar var hos en nevrolog som forklarte at symptomene var typiske for funksjonell kognitiv lidelse. Joar var overrasket, fordi han hadde vært bekymret for at hukommelsesproblemene skyldtes hjerneskade og kanskje aldri gikk over. Nevrologen forklarte at smerte og søvnmangel forstyrrer hjernens evne til å fokusere. Han fikk noen nyttige tips fra en brosjyre om søvnplager. Når de sammen kartla Joars aktiviteter, fant de at han hadde en tendens til å «ta for hardt i» de dagene han følte seg «ok», og dette gjorde ham helt utslitt. Joar snakket med skolen og avtalte noen justeringer i timeplanen og ansvaret hans så han gradvis kunne bygge opp sitt aktivitetsnivå uten dette av-og-på-mønsteret. Over tid begynte Joars energinivå å komme seg og alt begynte å føles litt lettere. Han brukte fortsatt av og til feil navn på elevene, men han la merke til at alle gjorde dette iblant og han følte seg ikke lenger skamfull når det skjedde. |
| Johannas historie Johanna er en 63 år gammel kvinne. Hun har hatt noen slitsomme år med å ta seg av sin mor som døde for 6 måneder siden med Alzheimer. Hun merket først at noe var galt for cirka 3 måneder siden, da hun glemte pin-koden ved en betalingsautomat. Dette hadde aldri hendt før. Hun begynte å falle ut av konversasjoner og kunne iblant ikke huske ting som ektemannen insisterte på at han allerede hadde fortalt henne. Hun begynte å bruke mange lister og huskelapper og påminnelser på telefonen. Hun var sikker på at hvis det ikke var for dette, ville hun helt sikkert ha glemt noen avtaler. Hver dag opplevede Johanna at hun gikk inn i et rom og glemte hva hun var gått inn der for. Selv om hun aldri hadde gått seg vill utenfor hjemmet, begynte hun å bekymre seg for at dette kunne hende. Når hun fortalte mannen om dette, foreslo han at han kunne ta seg av bilkjøringen, og at det ville være best om de var begge to sammen når de var ute. Etter at en kjele tørrkokte en kveld sluttet hun å lage mat og starte med mikrobølgemåltider, i tilfelle det skulle skje igjen. Med alt som skjedde var hun sikker på at symptomene var de første tegnene på Alzheimers sykdom. Hun hadde vanskeligheter med å sove og kunne ligge våken i timevis og bekymre seg for ting hun skulle gjøre neste dag, og om hvordan familien vil greie seg ettersom hennes demens ble verre. Johanna gikk til legen men fortalte ikke familien at hun trodde hun var dement fordi hun ikke ville at de skulle bekymre seg. Det var stressende når legen ba henne om å gjøre hukommelsestester. Legen henviste henne til en hukommelsesklinikk, hvor psykiateren fortalte henne at hun ikke hadde demens. Johanna følte seg ikke beroliget av dette fordi hun visste at det var noe alvorlig galt med hukommelsen hennes. Imidlertid merket hun etter en ny avtale med psykiateren at iblant virket hukommelsen hennes veldig godt. Hun merket også at tankene hennes fløy hit og dit og bekymret seg slik at det var vanskelig å ta inn informasjon. Hun stoppet å bruke så mange lister og huskelapper – hun gjorde noen feil under innkjøp men mye færre enn hun hadde ventet. Johanna begynte å se vennene sine igjen og sluttet med å planlegge for det verste, selv om hun av og til fortsatt bekymret seg for å bli dement i framtiden. |
For en vitenskapelig gjennomgang av funksjonell kognitiv lidelse, se
McWhirter L, Ritchie C, Stone J, Carson A (2020) Functional cognitive disorders: a systematic review. The Lancet Psychiatry 7:191–207. (LINK)
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
