Bekymring, angst og panikk er vanlig hos pasienter med funksjonelle og dissosiative nevrologiske symptomer. Imidlertid er det også mange med slike symptomer som ikke er engstelige eller urolige (eller deprimerte).

Angst og panikk er forøvrig svært vanlig ved epilepsi eller andre nevrologiske tilstander også.

Dette nettstedet er ikke tiltenkt å dekke disse symptomene i detalj. Noen lenker finnes nedenfor.

..Føle seg på tuppa, anspent, rastløs, bli raskt utslitt, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, anspente muskler eller søvnvansker… alt dette er kjernefenomener ved økt bekymring eller angst…

Noen få ting som det er viktig å ha klart for seg når det gjelder funksjonelle nevrologiske lidelser:

• Hvis du har angst eller panikkanfall, betyr ikke det at det er årsaken til symptomene. Det kan hende du synes dette er et følsomt tema og unødvendig av legen å spørre om slikt, men en god lege bør alltid spørre om dette, uavhengig av din diagnose. For eksempel kan pasienter med MS (multippel sklerose) ha plager med angst og depresjon, som vil påvirke livskvaliteten deres negativt. En behandlingstilnærming til evt. angst og depresjon kan da være gunstig for å bedre livskvaliteten. Det samme bør gjelde ved funksjonelle nevrologiske lidelser.
• Å fortelle at du har angst eller panikkanfall betyr ikke at du er «gal» eller «psykisk svak» eller «finner på» eller ikke klarer å «ta deg sammen» eller andre ting som noen (kanskje du selv også!) kan tenke.  Det er mye stigma omkring slike plager og dette er ikke alltid så lett å håndtere.
• Den vanligste årsaken til angst eller bekymring hos pasienter med funksjonelle nevrologiske symptomer er bekymring om symptomene i seg selv. Hva skyldes de? Hvorfor er det ingen som tror på meg? Holder jeg på å bli gal? Vil mitt funksjonsnivå bli nedsatt? Selv om bekymringene dreier seg om symptomene betyr ikke dette at det ikke er «bekymringer». Noen ganger er angst omkring helse et overveldende problem i seg selv.
• For noen mennesker med FNL er angstlidelser, inkludert panikkanfall og PTSD, en sentral faktor som trenger å håndteres ved siden av selve FNL hvis symptomene skal kunne forstås og behandles. Dette er nærmere beskrevet i psykologisk behandling-kapittelet.

Mange mennesker er ikke klar over hva en angst- eller panikkdiagnose innebærer. Her følger kriteriene som benyttes for å sette slike diagnoser fra Den amerikanske psykiatriske foreningen (DSM-IV og DSM 5). Det er disse kriteriene som stort sett benyttes i forskning, inkludert norsk forskning. De er svært like de kriteriene som benyttes i norsk psykiatrisk praksis (ICD-10).

Det understrekes at psykiatri og psykologi ikke bør handle om å «krysse av i bokser/kriterier». Mennesker er mye mer komplekse enn som så. De fleste som arbeider innen psykisk helsevern oppfatter disse kriteriene kun som et rammeverk og utgangspunkt. Men jeg tar dem med her slik at du kan lese om symptomene og vurdere selv om dette er en innfallsvinkel som er verd å utforske videre. 

Generalisert angst

Panikkanfall

Agorafobi

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)