The website is currently under maintenance. We apologise for the inconvenience.
Last ned FNL-appen Android Aapp IoS App
FNL-lenker Tilbakemeldinger Gi et bidrag Språk
  • Norsk Bokmål

Smerte

Hva er kronisk smerte?

Kronisk smerte er et veldig vanlig symptom hos personer med funksjonelle lidelser. Denne nettsiden er ikke tenkt å skulle ta for seg alle aspekter ved kronisk smerte. Det er likevel viktig å være klar over at dersom man har kronisk smerte som en del av bildet, er smerten sannsynligvis relatert til den funksjonelle lidelsen.
Forståelsen av kronisk smerte har økt betydelig de siste 10-20 årene. Kronisk langvarig smerte er forskjellig fra akutt (plutselig) smerte, slik man får hvis man kutter seg i en finger. De mekanismene som inntrer i kroppen er ulike ved de to smerteformene.
Ved kronisk smerte er ofte “volumknappen” i smertebanene i nervesystemet skrudd opp. Den som opplever den kroniske smerten klarer ikke selv å «skru ned volumet» på smerten. Smerteopplevelsen er helt reell.
På denne måten kan man se på kronisk smerte som et problem som har med funksjonen av nervesystemet å gjøre (software-problem) og at man ikke har en direkte skade av nervesystemet (hardware-problem), slik vi tenker at den funksjonelle lidelsen også kan oppfattes.
Her følger noen videoer som forklarer hva vi mener

Tame the Beast – from tamethebeast.org. På engelsk. Dette er en ny flott video fra Lorimer Moseley – smerteforsker og lege fra Australia.
Videoen forsøker å forklare hvordan kronisk (langvarig) smerte er forskjellig fra akutt (kortvarig smerte)

Originalen som ligger øverst er laget av GP Acces og HUnter Integrated Pain Service, New South Wales, Australia. Universitetssykehuset Nord-Norge har oversatt den til norsk (nederst).

Smertelokalisasjon

De vanligste smertetypene hos mennesker med funksjonelle lidelser er:

  1. Ryggsmerte- vanligvis nederst i ryggen evt med utstråling til den ene eller begge sider
  2. Nakkesmerter- ofte vedvarende smerte som forverrer seg ved bevegelse
  3. Smerter i muskler og ledd- ofte i mange muskler og ledd. Det kan noen ganger komme innenfor diagnosen som kalles for fibromyalgi, særlig hvis man samtidig har utmattelse og hvis man ikke blir uthvilt av å sove.
  4. Komplekst Regionalt Smertesyndrom(CRS) – Dette kan oppstå hvis en arm eller et ben blir svært smertefullt og vanskelig å bruke. Det oppstår ofte etter et (lite) traume. Den affiserte armen eller benet kan bli hovent og skifte farge (rødt / blått). Man kan også utvikle svakhet og enkelte ganger er svakheten mer uttalt enn man skulle forvente . Den skyldes da ikke bare smerten, denne svakheten vil da kunne karakteriseres som en funksjonell svakhet. Man kan også utvikle en funksjonell bevegelsesforstyrrelse eller funksjonelle sensoriske symptomer i kjølevannet av CRS.
    Les mer om dette på denne nettsiden.

Det er nyttig informasjon om disse smertetypene på disse nettsidene fra Arthritis and Rheumatism Council. Hvis du forstår engelsk kan du finne lenker på den engelske versjonen av denne siden om smerte.

Filmen nedenfor er en god film om fibromyalgi fra BBC. Mine eneste innvendinger…fibromyalgi kan være reversibelt, og jeg er ikke enig i at det er uforklarlig. Vi har lært mye om fibromyalgi de senere år.

Forstå smertens onde sirkel

Kronisk smerte og funksjonelle symptomer har det felles at man kan komme inn i onde sirkler som gjør problemene verre og behandlingen vanskelig. For eksempel, hvis man faller og skader ryggen vil det være vondt å bevege seg i noen dager fordi ryggen verker. Deretter vil imidlertid det å bevege seg rolig rundt og gradvis øke aktiviteten være det beste man kan gjøre. Det kan gjøre litt vondt, men jo mer man beveger seg, jo raskere blir man bedre.
Det som noen ganger gjør at noe går galt, spesielt etter en mindre skade, er at man er engstelig for at smerten man kjenner er utrykk for at noe er alvorlig skadet eller ødelagt. Det er forståelig at man da kan bli meget forsiktig med å bevege seg fordi man tenker at smerten er bevis for at noe er ødelagt i ryggen og at det betyr at man må være helt i ro. Det som imidlertid skjer da, er at man blir mindre og mindre aktiv og får stadig mer smerte.
Figuren nedenfor illustrere dette.

Hvor kan man få hjelp for smerte?

Hvis smerter er hovedproblemet ditt kan du få ytterligere hjelp fra en smerteklinikk eller ved hjelp av smertemestringskurs/-programmer.

Ytterligere informasjon

Vil oppdateres for norske forhold. Se evt. teksten på engelsk eller andre språk.