Kronisk smerte er et veldig vanlig symptom hos personer med funksjonelle lidelser. Denne nettsiden er ikke tenkt å skulle ta for seg alle aspekter ved kronisk smerte. Det er likevel viktig å være klar over at dersom man har kronisk smerte som en del av bildet, er smerten sannsynligvis relatert til den funksjonelle lidelsen.
Forståelsen av kronisk smerte har økt betydelig de siste 10-20 årene. Kronisk langvarig smerte er forskjellig fra akutt (plutselig) smerte, slik man får hvis man kutter seg i en finger. De mekanismene som inntrer i kroppen er ulike ved de to smerteformene.
Ved kronisk smerte er ofte “volumknappen” i smertebanene i nervesystemet skrudd opp. Den som opplever den kroniske smerten klarer ikke selv å «skru ned volumet» på smerten. Smerteopplevelsen er helt reell.
På denne måten kan man se på kronisk smerte som et problem som har med funksjonen av nervesystemet å gjøre (software-problem) og at man ikke har en direkte skade av nervesystemet (hardware-problem), slik vi tenker at den funksjonelle lidelsen også kan oppfattes.
Her følger noen videoer som forklarer hva vi mener
Tame the Beast – from tamethebeast.org. På engelsk. Dette er en ny flott video fra Lorimer Moseley – smerteforsker og lege fra Australia.
Videoen forsøker å forklare hvordan kronisk (langvarig) smerte er forskjellig fra akutt (kortvarig smerte)
Originalen som ligger øverst er laget av GP Acces og HUnter Integrated Pain Service, New South Wales, Australia. Universitetssykehuset Nord-Norge har oversatt den til norsk (nederst).
De vanligste smertetypene hos mennesker med funksjonelle lidelser er:
Det er nyttig informasjon om disse smertetypene på disse nettsidene fra Arthritis and Rheumatism Council. Hvis du forstår engelsk kan du finne lenker på den engelske versjonen av denne siden om smerte.
Filmen nedenfor er en god film om fibromyalgi fra BBC. Mine eneste innvendinger…fibromyalgi kan være reversibelt, og jeg er ikke enig i at det er uforklarlig. Vi har lært mye om fibromyalgi de senere år.
Kronisk smerte og funksjonelle symptomer har det felles at man kan komme inn i onde sirkler som gjør problemene verre og behandlingen vanskelig. For eksempel, hvis man faller og skader ryggen vil det være vondt å bevege seg i noen dager fordi ryggen verker. Deretter vil imidlertid det å bevege seg rolig rundt og gradvis øke aktiviteten være det beste man kan gjøre. Det kan gjøre litt vondt, men jo mer man beveger seg, jo raskere blir man bedre.
Det som noen ganger gjør at noe går galt, spesielt etter en mindre skade, er at man er engstelig for at smerten man kjenner er utrykk for at noe er alvorlig skadet eller ødelagt. Det er forståelig at man da kan bli meget forsiktig med å bevege seg fordi man tenker at smerten er bevis for at noe er ødelagt i ryggen og at det betyr at man må være helt i ro. Det som imidlertid skjer da, er at man blir mindre og mindre aktiv og får stadig mer smerte.
Figuren nedenfor illustrere dette.
Hvis smerter er hovedproblemet ditt kan du få ytterligere hjelp fra en smerteklinikk eller ved hjelp av smertemestringskurs/-programmer.
Vil oppdateres for norske forhold. Se evt. teksten på engelsk eller andre språk.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.