Det er vist i studier at mennesker med FNL oftere har funksjonelle plager også fra andre deler av kroppen.

For eksempel:

Irritabel tarmsyndrom (IBS)
Uforklarelig halsbrann  (funksjonell dyspepsi)
Fibromyalgi (se smerte)
Kjeveleddsdysfunkjson
Atypiske ansiktssmerter
Kronisk uforklarlig utmattelse
Kroniske bekkenbunnssmerter
Atypiske brystsmerter
Dysfunksjonell pusting

Enkelte ganger kan det dreie seg om en sårbarhet for slike symptomer som kan komme og går helt fra tenårene.

Andre ganger kan man ha helt isolerte symptomer som er beskrevet på disse nettsidene, uten å ha noen tilleggssymptomer, eller man kan ha vært helt frisk frem til 40 eller 50 års alder og så utvikle funksjonelle symptomer uten å ha hatt noe slikt tidligere.  

Det kan være nyttig å vite at hvis man er av de som hyppig oppsøker fastlegen eller andre spesialister med mange ekte og plagsomme symptomer, uten at noe skjer, så er man ikke alene. For et slikt sykdomsbilde er typisk og lett gjenkjennelig.

 Seksjonen nedenfor har vi tatt med for å vise at det er sammenhenger/likheter mellom sykdommer innenfor mange ulike fagfelt. Noen ganger kan være nyttig å tenke at det kan være en fellesnevner for symptomer fra ulike deler av kroppen og ikke bare tenke innenfor et snevert fagområde. Diagnosene som er listet opp nedenfor må stilles av kvalifiserte leger, det er ikke sikkert at det er den riktige diagnosen hos en person, bare fordi personen har er funksjonell nevrologisk lidelse. ‘

Irritabel tarmsyndrom (IBS, forkortet fra engelsk Irritable Bowel Syndrome)

Dette er en vanlig tilstand som rammer kvinner litt hyppigere enn menn. IBS forekommer hos rundt 10 % av befolkningen  Symptomene er mageknip eller smerter og samtidig forstoppelse og/eller diare. Sammen med andre funksjonelle mageproblemer  utgjør IBS en tredjedel til halvparten av konsultasjonene ved gastroenterologiske poliklinikker. Slik det er ved funksjonelle nevrologiske problemer, finner man ingen strukturell sykdom som forårsaker problemene. Mage-tarm spesialistene anser IBS som et helt ekte problem som er forårsaket av en dysfunksjon i tarmsystemet 

IBS er definert av gastroenterologene som:

Minimum 6 månedene med tilbakevendende smerte eller ubehag i magen. I tillegg skal smertene ha vært tilstede minst en dag ukentlig de siste tre månedene. I tillegg skal man oppfylle to av disse tre kriteriene:

• Symptomene bedrer seg etter at man har hatt avføring

• Startet samtidig som man hadde endret hyppighet av tarmtømningen

• Startet samtidig med endret konsistens på avføringen 

For å finne ut mer om IBS kan bl.a. lese på hjemmesidene til The Rome Foundation.

Funksjonell dyspepsi

Dette ses hos personer som opplever halsbrann og fordøyelsesplager og der ingenting galt ses ved skopier eller andre undersøkelser. Symptomer på funksjonell dyspepsi er:

• Plagsom fullhet i mage etter måltid
• Blir (for) fort mett
• Smerter i mellomgulvet (epigastriet)
• Brennende følelse i mellomgulvet (epigastriet)
• Ingen beviser for strukturell skade/sykdom ved blant annet gastroskopi, som kan forklare symptomene

Kroniske bekkenbunnssmerter

Hos kvinner med funksjonelle nevrologiske lidelser er det veldig vanlig å ha eller ha hatt gynekologiske problemer. Det kan dreie seg om 

• Sterke menstruasjonssmerter
• Store menstruasjonsblødninger
• Kroniske smerter i underlivet

På grunn av dette er det flere kvinner med funksjonelle nevrologiske lidelser som har fjernet livmoren   (hysterektomi) enn det er i befolkningen forøvrig 

Man kan altså se en klar assosiasjon med slike gynekologisk problemer , men man vet ikke hva som ligger til grunn for  det. En sårbarhet for smerte og ulike smertesyndromer kan foreligge. Det kan hende at tilstander som kan gi smerter i underlivet, slik som endometriose, kan legge et grunnlag for å utvikle kroniske smerter på et senere tidspunkt.  

Det kan være nyttig å vite at dersom man har hatt en forhistorie med gynekologisk besvær og så utvikler FNL, kan det hende at dette ikke er helt tilfeldig.

Menn som har FND er sannsynligvis mere tilbøyelige til å utvikle smerter i testikler og underliv, men det er ikke mye litteratur på dette.

Atypiske brystsmerter

En stor andel (en tredjedel?) av pasienter som oppsøker lege for brystsmerter har ikke sykdom i hjertets kransårer, eller har andre strukturelle, påvisbare årsaker til smertene. Smerten er like reell, og kan være veldig skremmende og føles akkurat som ved angina eller hjerteinfarkt 

Dette kalles ofte for «atypisk brystsmerte». Dette er et annet funksjonelt symptom som affiserer brystet (se på Smertekapittelet) . Smerter i brystet oppleves som regel som veldig skremmende. Det kan være så skremmende at man får akutt angst og panikk, noe som utløser en veldig tranghetsfølelse i brystet. Det er altså lett å se at disse to tilstandene gjør hverandre verre i en ond sirkel.

Det er også viktig å betone at ikke alle med atypiske brystsmerter blir så engstelige eller får panikk.

Dysfunksjonell pusting.

Mennesker med dysfunksjonell pusting (for rask og for dyp pust) kan få en rekke ulike nevrologiske symptomer, slik som svimmelhet, ørhet, prikkende følelse i hendene og rundt munnen, trøtthetsfølelse og følelse av å ikke få nok luft. Personer som har dette, føler at de ikke puster nok. De tar ofte noen dype pust/sukk innimellom.  Patentene kan ha lavt nivå av karbondioksyd i blodet fordi de egentlig puster for mye eller for raskt. Det kalles for hyperventilering og vil gi fysiske symptomer slik det er beskrevet ovenfor.

Behandling av dette vil være en slags ny innlæring av å puste. Noen ganger hjelper det også på andre symptomer.