Denne siden går litt mer i detalj omkring «helseangst». Det kan være nyttig å lese siden om bekymringer og angst først, om du ikke allerede har gjort det.
Den vanligste årsaken til angst eller bekymring hos pasienter med funksjonelle symptomer er bekymring over symptomene i seg selv. Hva skyldes de? Hvorfor er det ingen som tror meg? Holder jeg på å bli gal? Er det noe alvorlig? Vil jeg bli ufør?
..pasienten vet at disse bekymringene for alvorlig sykdom er irrasjonelle men klarer ikke å kvitte seg med dem…
Disse spørsmålene omkring symptomene er høyst forståelige. Når du går til legen håper du å få en forklaring på hva som er galt med deg.
Vanskeligheter kan oppstå når
Vanligvis vet pasientene at bekymringene for alvorlig sykdom er irrasjonelle men de klarer likevel ikke å kvitte seg med dem. De kan bli tiltagende engstelige for hva som skjer og starte med å oppsøke forskjellige leger for å få andre synspunkter eller kanskje bare for å bli beroliget pånytt. De kan begynne å søke helsetjenester utenfor normale åpningstider eller legevakt.
I mellomtiden kan økende bekymring om symptomene gjøre selve symptomene verre, ofte med forverret svimmelhet, hodepine og tretthet.
Økende symptomer kan få noen pasienter til å forsøke å finne ut av sine plager ved hjelp av internett. Dette kan medføre at de oppdager nye og mer skremmende muligheter.
Det siste scenariet kalles helseangst. Det er faktisk veldig vanlig, men vanskelig for pasienter og leger å diskutere. Det å være «hypokonder» er generelt stigmatisert i samfunnet.
Men å ha helseangst er i virkeligheten svært belastende for dem det gjelder. Deres symptomer er veldig virkelige: hvis ikke de var det, ville de ikke forårsake så mye bekymring.
Bare en liten andel av pasientene med funksjonelle lidelser har mye helseangst. Den helseangsten som leger tillegger pasienter med funksjonelle lidelser oppstår fordi pasientene aldri har blitt gitt noen som helst forklaring på sine symptomer (så det er knapt overraskende at de fortsetter å bekymre seg for dem).
Helseangst kan bare behandles når både lege og pasient ser at dette faktisk foreligger.
Når så er tilfelle, er det viktig at legen slutter med å bare berolige. Dette vil bare ha midlertidig effekt.
I stedet bør legen arbeide med å forklare ting på en slik måte at pasienten får en forklaring på symptomene som «slår ned» alternative, mer skremmende forklaringer.
Pasienten på sin side kan måtte godta å ikke lete på internett eller bøker etter nye forklaringer, og ikke oppsøke andre leger og spesialister.
Noen ganger kan helseangst løse seg ganske dramatisk og suksessfullt med en gang pasienten vet hva det er. Men å komme til det stadiet kan være vanskelig.
Les evt. Ians historie for en beskrivelse av hvordan det kan være å ha helseangst (På engelsk)
Videoen nedenfor er en episode fra serien “Insight” fra det australske TV-selskapet SBSS – det ble sendt i september 2016. De første 20 minuttene fokuserer på to pasienter med helseangst som er hovedsaklig kognitiv, dvs de bruker mye tid på å tenke og bli stresset av tanker om sykdom.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.