Synssymptomer kan være funksjonelle eller dissosiative og nedenfor beskriver vi noen av de vanligste:
Typisk vil mennesker kunne oppleve at synet i perioder blir uklart eller «tåkete» og at man må knipe øynene sammen for å se normalt. Av og til kan synet til og med bli dobbelt. Dette skyldes ofte det som kan kalles «konvergensspasme». Dette betyr at et av øynene i for stor grad beveger seg mot nesen. Konvergens er en vanlig øyebevegelse, men noen ganger blir den for aktiv hos pasienter med funksjonelle symptomer.
Lysskyhet er et vanlig symptom hos mennesker med kronisk utmattelsessyndrom. Det kan også oppleves av pasienter med funksjonell svakhet og sansesymptomer . Man er ofte mer sensitiv for lys på samme side av kroppen som er svak. Sterkt lys kan til og med gjøre svakheten verre.
En naturlig reaksjon på lysskyhet er å ta i bruk solbriller. Men, dette er problematisk fordi det vil ofte øke lysskyheten. Den beste tilnærmingen til lysskyhet er heller å utsette øynene for stadig mer lys over tid. Ofte vil man måtte gjøre dette gradvis.
Av og til kan mennesker også oppleve betydelig tap av syn på ett eller begge øyne. Og, det kan også skje at man ikke kan se noe i det hele tatt. I denne situasjonen kan man stille diagnosen funksjonell blindhet ved undersøkelser som viser at pupillene reagerer som normalt, at øynene reagerer på objekter i bevegelse i synsfeltet og at synsområdene i hjernen er uten tegn til skade.
Mennesker med funksjonelle synssymptomer kan ved undersøkelse ha såkalt «tunnelsyn» eller «spiralformet» synsfelt, som vist i figurene nedenfor.
De vanligste formene for funksjonell synsforstyrrelse er tåkesyn som kommer og går og at synet på ett øye blir dårligere når det andre dekkes til. Ofte finner man også at synet er mye dårligere når det undersøkes hos lege eller optiker enn det ellers er. Det er slik at mange symptomer ved funksjonelle nevrologiske lidelser blir mer uttalte når noen fokuserer på dem, som ved en legeundersøkelse.
Det er forsket lite på behandlingen av funksjonelle synsforstyrrelser.
I denne artikkelen omtales ellers erfaringer fra behandlingen av to pasienter med funksjonelt synstap.
Av og til kan mennesker oppleve at synet har en «snøliknende» bakgrunn. Dette kalles også visuelt snøsyndrom. Det kan skyldes en øye- eller hjernesykdom, men kan også være helt normalt. Enhver som ser på en lys bakgrunn kan få inntrykk av en snøliknende uklarhet, litt som statisk støy på gamle TV-skjermer. Vanligvis filtrerer hjernen bort denne synsinformasjonen, men hos noen er det snøliknende synet tilstede hele tiden.
Mennesker kan også oppleve etterbilder i synsfeltet, særlig etter at de har sett på noe en stund eller hvis de ser på objekter i rask bevegelse. Som for snøliknende syn er det her veldig viktig å utelukke en sykdom i nervesystemet eller i øynene, men dette symptomet kan også sees som del av en funksjonell nevrologisk lidelse. Det kan da skyldes at hjernens normale filtrering er forstyrret og at overflødig synsinformasjon slipper gjennom.
Man kan lese mer om visuelt snøsyndrom her:
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
