Depresjon og nedstemthet (nedsatt stemningsleie) er vanlig hos pasienter med funksjonelle og dissosiative nevrologiske symptomer.

Dette nettstedet er ikke tiltenkt å dekke disse symptomene i detalj. Noen lenker finnes lenger ned på siden.

.. Depresjon kan bli diagnostisert hos mennesker som ikke føler seg triste hvis de har mistet interessen for ting, er trette, har dårlig konsentrasjon, forstyrret søvn, og endret matlyst…

Noen få ting som det er viktig å ha klart for seg når det gjelder funksjonelle nevrologiske lidelser:

• Hvis du har depresjon eller er nedstemt, betyr ikke det at dette er årsaken til symptomene. Det kan hende du synes dette er et følsomt tema og at det er unødvendig av legen å spørre om slikt, men en god lege bør alltid spørre om dette, uavhengig av din diagnose. For eksempel kan pasienter med MS (multippel sklerose) ha plager med angst og depresjon, som vil påvirke livskvaliteten deres negativt. En behandlingstilnærming til evt. angst og depresjon kan da være gunstig for å bedre livskvaliteten. Det samme bør gjelde ved funksjonelle nevrologiske lidelser.
• Å si at du er deprimert eller opplever nedsatt stemningsleie betyr ikke at du er «gal» eller «psykisk svak» eller «finner på» eller ikke klarer å «ta deg sammen» eller andre ting som noen (kanskje du selv også!) kan tenke.  Det er mye stigma omkring slike plager og dette er ikke alltid så lett å håndtere.
• Den vanligste årsaken til nedsatt stemningsleie hos pasienter med funksjonelle nevrologiske symptomer, er at man er nedstemt pga. symptomene i seg selv. Hva skyldes de? Hvorfor er det ingen som tror på meg? Holder jeg på å bli gal? Vil mitt funksjonsnivå bli nedsatt? Selv om bekymringene dreier seg om symptomene, betyr ikke dette at det ikke er «bekymringer». Noen ganger er angst omkring helse et overveldende problem i seg selv.

Mange pasienter er ikke klar over hva en depresjonsdiagnose faktisk innebærer. Nedenfor følger kriteriene som benyttes for å sette slike diagnoser fra Den amerikanske psykiatriske foreningen (DSM-IV og DSM 5). Det er disse kriteriene som stort sett benyttes i forskning, inkludert norsk forskning. De er svært like de kriteriene som benyttes i norsk psykiatrisk praksis (ICD-10).

Noe som kan komme som en overraskelse, er at det er mulig å ha en depresjon uten å føle seg deprimert eller trist. Depresjon kan bli diagnostisert hos mennesker som ikke føler seg nedstemte hvis de har mistet interessen for ting, er trette, har dårlig konsentrasjon, forstyrret søvn, endret matlyst.

Depresjon kan også komme til uttrykk som sterk frustrasjon eller sinne.

Snakk med fagfolk inne psykisk helse hvis du tror du kan ha en depresjon, da det finnes en del behandlingsalternativer. Behandling av depresjon hvis man samtidig har FNL kan noen ganger bedre FNL-symptomene.

Depresjon (kriterier etter DSM 5)