Post-hjernerystelsesyndrom, også kalt posttraumatisk hjernesyndrom og post-commotio-syndrom, beskriver en samling symptomer som noen ganger opptrer etter en lettere hodeskade. Disse inkluderer
Når leger snakker om lett hodeskade mener de ikke ethvert slag mot hodet. Ved en lett hodeskade er det som regel kortvarig tap av bevissthet (mindre enn 15 minutter) og kun kortvarig tap av hukommelse etter ulykken (mindre enn en time).
Hjernerystelse er et begrep som brukes ulikt, men betyr ofte et slag mot hodet uten tap av bevissthet eller hukommelse og som gir symptomer umiddelbart etter hendelsen.
I de første timene og dagene etter en hjernerystelse er det normalt å oppleve noe svimmelhet, konsentrasjonsvansker og andre symptomer fra listen ovenfor.
Men, store forskningsstudier har vist at symptomene etter en lett hodeskade eller en hjernerystelse vanligvis går over i løpet av dager til uker og i enkelte tilfeller etter noen måneder.
Det er noen ganger bestemte årsaker til enkelte av symptomene.
For eksempel, et slag mot hodet kan forflytte såkalte krystaller i balanseorganet i det indre øret og dermed gi svimmelhet. Denne tilstanden kalles benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) eller «krystallsyke». Det er også andre potensielle komplikasjoner til en hodeskade som en lege undersøker for, men vanligvis finner man ingen bestemt årsak til symptomene og undersøkelser slik som MR av hodet er normale.
Hjernen har en veldig god evne til å komme seg etter slag mot hodet, så lenge dette ikke skjer mange ganger.
Ved kronisk hjernerystelsesyndrom varer symptomene lengre enn hva en skulle forvente ut ifra hodeskadens alvorlighetsgrad. De blir ofte VERRE ettersom tiden går, mens symptomene som direkte skyldes hodeskaden er mest uttalte i begynnelsen og bedres gradvis over tid.
Så hva er det da som gir symptomene ved post-hjernerystelsesyndrom?
Det som skjer etter en hodeskade er at «volumknapper» i nervebaner i nervesystemet «skrus opp». Dette inkluderer smertebaner og andre sansebaner med betydning for symptomer som svimmelhet. Hjernen filtrerer vanligvis veldig effektivt bort mindre viktig innkommende informasjon, slik at vi kan fokusere på det som er viktigst. Etter en hodeskade kan denne filtreringen bli forstyrret og informasjon som vanligvis ville blitt filtrert bort, slik som smertesignaler og annen sanseinformasjon, slipper gjennom.
Vanligvis skrus disse «volumknappene» ned igjen og hjernens filtrering normaliseres ettersom en gradvis kommer seg etter en hodeskade, men ved kronisk hjernerystelsesyndrom skjer ikke dette, og man kan til og med se forverring over tid.
Plagene kan også ytterligere forverres av at hendelsen i seg selv var skremmende og av at man er bekymret for at det kan ha blitt skade på hjernen.
Som ved alle funksjonelle lidelser trenger man ikke å være bekymret eller nedstemt for å få kronisk hjernerystelsesyndrom, men bekymringer og nedstemthet vil ofte forverre symptomene.
Er det da slik at post-hjernerystelsesyndrom skyldes hjerneskade?
Svaret på det er «nei».
Post-hjernerystelsesyndrom UTLØSES av et slag mot hodet som kan ha gitt helt minimal skade på hjernen. Men, husk på at voksne mennesker mister hjerneceller hver eneste dag.
Og, det er veldig lite sannsynlig at en liten skade på hjernen gir symptomer 8 til 12 uker senere. Slike symptomer skyldes heller forstyrret funksjon i hjernen og nervesystemet ellers. Med andre ord, de er funksjonelle nevrologiske symptomer.
Symptomene svimmelhet, konsentrasjonsvansker og utmattelse er helt like som de som oppleves av pasienter med funksjonelle lidelser som ikke har hatt hodeskade. Derfor er rådene om slike symptomer som du finner på andre sider på dette nettstedet også relevant for deg.
Liknende typer symptomer ved ulike typer skader?
I et interessant forskningsprosjekt undersøkte australske forskere en gruppe mennesker som hadde opplevd lettere hodeskader og en gruppe med skader på ben, armer og andre kroppsdeler utenom hodet (Meares et al. Mild traumatic brain injury does not predict acute postconcussion syndrome. JNNP 2008;79:300–6). Her fant forskerne at det var like mange som opplevde symptomer på kronisk hjernerystelsesyndrom i gruppen med skade på kroppsdeler utenom hodet og i hodeskadegruppen.
Dette kan tyde på at mange av de samme funksjonelle symptomene kan sees ved ulike typer skader, også de som ikke rammer hodet. Det er her viktig å si at symptomene er helt reelle og ikke bare noe som en innbiller seg. Dette indikerer også at skade på hjernen – som mange er bekymret for – ikke er årsaken til symptomene.
En tilnærming til behandling av post-hjernerystelsesyndrom
De fleste av symptomene ved post-hjernerystelsesyndrom kan håndteres som funksjonelle symptomer som oppstår uten slag mot hodet.
Les også nettsidene om svimmelhet, utmattelse, svekket hukommelse og konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, hodepine, angst, sansesymptomer og andre for mer informasjon.
Det er flere aspekter ved behandlingen av post-hjernerystelsesyndrom som man bør være klar over:
Få en riktig og god forståelse av diagnosen. Fordi symptomene ble utløst av et slag mot hodet og siden har vedvart, er det naturlig å tenke at selve slaget mot hodet forårsaket symptomene. På en måte er dette riktig. Men, hvis man tror symptomene skyldes en hjerneskade vil det ofte ta lengre tid å bli bedre. Hvis symptomene forverres av aktiviteter kan man bli fortvilet, føle en er «skadet» og at det ikke er håp om bedring. Hvis man istedenfor kan la seg overbevise om at symptomene er potensielt reversible vil det ofte være lettere å bli bedre.
Overse ikke årsaker til vanlige symptomer ved post-hjernerystelsesyndrom som har spesifikk behandling, slik som
Migrene kan noen ganger forverres eller utløses av et slag mot hodet. Når dette skjer skal migrenen behandles på vanlig måte.
Som nevnt ovenfor kan et slag mot hodet gi BPPV, også kalt «krystallsyke». Denne skyldes forflytning av krystaller i balanseorganet i det indre øret. Symptomene på dette er episoder med svimmelhet, hvor en kan få karusellfølelse og følelse av gynging som på sjøen. En behandling for dette er Epley’s manøver hvor krystallene flyttes tilbake ved bestemte hodebevegelser. En lege eller en fysioterapeut kan gjennomføre slik behandling og også lære deg øvelser mot BPPV som du kan gjøre på egenhånd. Slike øvelser kan også være effektive mot kronisk svimmelhet.
Posttraumatisk stresslidelse beskriver en samling psykologiske symptomer, som hyppig gjenopplevelse av en traumatisk hendelse, mareritt, anspenthet, økt vaktsomhet og angst. I den første tiden etter en traumatisk hendelse kan det være normalt å oppleve noen av disse symptomene, men om de vedvarer eller forverres over tid kan det være hensiktsmessig å diskutere dem med din lege ettersom det finnes effektiv behandling.
Angst eller depresjon. En hodeskade med symptomer i tiden etter hendelsen kan føre til angst og depresjon, særlig om man har måttet være borte fra arbeid. Det er verdt å huske på at utmattelse, søvnforstyrrelser, svekket hukommelse og konsentrasjonsvansker kan være del av angst eller depresjon. Derfor kan det være nyttig å diskutere dette med din lege.
Krav på erstatning. Det kan være du har rett på erstatning etter skaden. Det er naturligvis ikke noe galt med det, men det er viktig å være klar over at dette noen ganger kan påvirke din helse. Mange som går gjennom en slik prosess er ikke klar over hvor langvarig den kan være (av og til flere år). Kanskje er man heller ikke klar over at man ofte må forklare seg om hendelsesforløpet ved skaden mange ganger, av og til også til en motpart. Dette kan være belastende for mange. Dette kan også tvinge en til å se tilbake på hendelsen, ofte med sinne, frustrasjon og bitterhet, og dette kan forsinke prosessen med å bli bedre.
Denne nettsiden hverken anbefaler eller fraråder en å søke om erstatning, men det kan være nyttig å kjenne til at en slik prosess kan påvirke symptomene ved kronisk hjernerystelsesyndrom.
Jeg ønsker mer informasjon…
Det finnes en rekke nettsteder på engelsk med god informasjon. Se for eksempel denne fra Mayoklinikken.
Vi bruker informasjonskapsler for å sikre deg den best mulige brukeropplevelsen. Hvis du fortsetter å bruke nettstedet, antar vi at du synes det er greit.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
