Typer hodepine

Det er mange typer hodepine. Du kan lese om dem på nettsidene til Den internasjonale hodepineforeningen  og Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine .  

Migrene og spenningshodepine er de vanligste hodepinetypene. Mange mennesker har både migrene og spenningshodepine ettersom å ha en av dem øker sannsynligheten for å få den andre typen.

De fleste mennesker med kronisk hodepine har i det minste noe migrene. Den engelske videoen nedenfor gir en fin innføring i migrene. 

Spenningshodepinens navn er misvisende forbi mange pasienter med den er ikke stressede eller anspente. Vi vet også at hodepinen ikke bare skyldes spenninger i muskulaturen omkring hodet. Vi har her inkludert informasjon om hodepine hovedsakelig for å beskrive såkalt «kronisk daglig hodepine». Denne kan oppstå hos mennesker med migrene eller spenningshodepine  og er relativt vanlig hos mennesker med andre funksjonelle nevrologiske symptomer. Du kan laste ned et engelsk faktaark om kronisk daglig hodepine her.

Hva er kronisk daglig hodepine?

Kronisk daglig hodepine er den vanligste typen hodepine som henvises til nevrolog. Denne hodepinen er tilstede de fleste dager, ofte det meste av dagen. Hodepinen har typisk følgende trekk:

• Konstant pressende eller sprengende karakter, av og til pulserende

• Kan være lokalisert i hele hodet, på én side eller i et mindre område

• Varierer ofte fra dag til dag, men har en tendens til å bli verre utover dagen

• Vanlige smertestillende legemidler reduserer intensiteten til hodepinen, men fjerner den ikke

Det er ofte vanskelig for andre å forstå hvordan en hodepine kan være så uttalt når man ikke kan påvise noe sikkert galt ved legens undersøkelser.

Andre vanlige symptomer hos mennesker med kronisk daglig hodepine

Hodepine er ofte ikke det eneste symptomet som mennesker med kronisk daglig hodepine opplever. Her nevner vi noen symptomer som ofte forekommer samtidig med kronisk daglig hodepine:

• utmattelse og tretthet

• nakke- og ryggsmerter

• konsentrasjonsvansker

• søvnproblemer (som for mye eller for lite søvn)

• vansker med å finne ord

• uklart syn

• kvalme

• lysskyhet

• frustrasjon og sinne

• dårlig humør

• mangel på glede

• bekymring

Det høres ikke ut som en diagnose…

Vi kan forstå at noen vil spørre seg om kronisk daglig hodepine er en virkelig diagnose. Men, det er slik at diagnosen er allment anerkjent i nevrologiske fagmiljøer og av Den internasjonale hodepineforeningen. Den kan utvikle seg fra både migrene og spenningshodepine. Og, smerten ved kronisk daglig hodepine er ofte langt mer uttalt enn hva diagnosens navn kan gi inntrykk av.

Hvordan kan legene være sikre på at det ikke er noe annet galt?

Kronisk daglig hodepine er en veldefinert og avgrenset sykdom. Slik som for migrene trenger nevrologen vanligvis ikke hodeavbildning for å diagnostisere kronisk daglig hodepine. Dette gjelder spesielt der hvor hodepinen har vart i flere måneder.

Din lege vil ha grundig gjennomgått din sykehistorie og gjennomført relevante undersøkelser. Hvis du ikke er blitt henvist til avbildning av hodet betyr det at legen er sikker på at diagnosen er riktig. Legen bør ha trygget deg på at det ikke er tegn til noen alvorlig sykdom bak hodepinen, slik som en svulst.

Hva er årsaken til hodepinen?

Kronisk daglig hodepine er en kompleks tilstand som sannsynligvis har mange forskjellige årsaker. En måte å tenke om dette på er å se for seg en volumknapp i hodet som har blitt skrudd til et for høyt nivå.

Vi forstår stadig mer av mekanismene bak smerteopplevelse og man har blitt klar over at det finnes steder i nervesystemet, både i nervecellene omkring hodet og i hjernen, hvor smerteopplevelsen kan forsterkes. Tenk på dette som et problem hvor knappen som regulerer smerteopplevelsen har blitt skrudd for høyt og som du må skru lavere.

Kronisk hodepine kan skyldes at «volumknappen» i smertebanene i hjernen er skrudd til et for høyt nivå. Å slutte å ta smertestillende legemidler er ikke enkelt, men kan være et veldig viktig skritt på veien til bedring.

Dette er ellers faktorer som kan være viktige:

1. Migrene eller spenningshodepine. De fleste mennesker med kronisk daglig hodepine har tidligere hatt en annen hodepinetype, oftest migrene. Når gjentatte migreneanfall utivkler seg til en kronisk daglig hodepine kalles det av og til for «transformert migrene». Andre mennesker kan oppleve første migreneanfall i voksen alder og at dette er starten på kronisk hodepine.
2. Andre typer kroniske smerte. Hvis du tidligere har hatt andre typer kroniske smerter, slik som fibromyalgi og smerter i nakke, rygg, mage eller bekken, vil du også kunne være mer utsatt for å få kronisk daglig hodepine. Det er trolig kompliserte mekanismer som fører til slik sårbarhet for flere ulike kroniske smertetyper, men det kan være nyttig å se en forbindelse mellom dem.
3. Stress. Det ser ut til å være en kobling mellom stresseksponering og kronisk hodepine. Stress forverrer hodepinen og hodepinen forverrer stresset, både fordi den er smertefull og fordi den kan skape bekymring. Det er her veldig viktig å understreke at hodepinen er ikke «psykisk» eller «noe en innbiller seg». Men, å ta hensyn til stress og hvordan du føler deg kan i stor grad påvirke hodepinen.
4. For stort bruk av smertestillende legemidler. Vi har de senere årene blitt klar over at bruk av smertestillende legemidler, slik som kodein og paracetamol, kan faktisk forverre kronisk daglig hodepine. Du har antakeligvis allerede oppdaget at vanlige smertestillende legemidler ofte har lite effekt på hodepinen. Men, det er faktisk verre enn som så, disse legemidlene kan ofte forårsake  hodepine når de går ut av kroppen. Over tid kan dette så gradvis forverre hodepinen.

Hva kan jeg selv gjøre for å bli bedre?

Mange pasienter med kronisk daglig hodepine vil etter en tid oppdage at de er i en ond sirkel hvor symptomene gradvis forverres, som illustrert i bildet nedenfor.

Det vil ofte ta lang tid å bli bedre hvis hodepinen har vært langvarig. Dette kan hjelpe:

• At man har slått seg til ro med diagnosen. Hvis du stadig lurer på om diagnosen er feil vil det være vanskeligere å bli bedre.

• Hvis du har migrene vil god migrenebehandling kunne hjelpe mye. Du kan lese mer om migrene på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. 

• Ikke bruk vanlige smertestillende legemidler. Prøv så godt du kan å slutte med alle vanlig smertestillende legemidler. Dette inkluderer også ibuprofen, paracetamol og kodein. Når du slutter å ta slike legemidler vil hodepinen ofte forbigående forverres (i flere uker) før den bedres. Det er på to måter man kan slutte å bruke tablettene. Enten bestemmer man seg for en dato hvor man kutter dem helt ut (slik som ved røykeslutt) eller så trapper man bruken gradvis ned.

• Få gode søvnvaner . Gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag. Unngå kaffe, te og annen koffeinholdig drikke etter kl. 18. Sørg for at sengen er komfortabel og at romtemperaturen er behagelig.

• Behandling med legemidler. Behandling med en type legemidler som også brukes mot depresjon, slik som amitryptilin, kan ha god effekt mot kronisk hodepine, også blant mennesker som er ikke depimerte. Slike medisiner brukes for eksempel også ved migrene og ved ryggsmerter. De er ikke vanedannende, slik som valium og kodein. De virker ved å forbedre søvnen og bidrar til å skru ned «volumknappen» i smertebanene i nervesystemet. Du kan bli bedre av kronisk hodepine uten slike legemidler, men de vil ofte kunne hjelpe deg til å lykkes. Disse legemidlene kan gi forbigående bivirkninger, men de går i de fleste tilfeller over i løpet av de første ukene.

• Ta hensyn til stress, bekymringer og humøret. Hvis du har et høyt stressnivå eller føler deg nedstemt vil bedring av slike plager ofte ledsages av mindre hodepine.  

• Andre behandlinger. Fysisk aktivitet, avspenningsøvelser og fysioterapi kan hjelpe mot hodepinen. Akupunktur og massasje har ingen dokumentert effekt, men enkelte kan oppleve at det kan hjelpe.      

Ønsker du mer informasjon om migrene?

Du kan finne mer informasjon om migrene på nettsiden til Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine .

Livsstilsfaktorer og migrene  Vi anbefaler også den engelske nettsiden Headache Relief Guide. Nettsiden ble laget av dr. Jennifer Bickel og Mark Connelly for barn og tenåringer med migrene og gir råd om livsstilsfaktorer med betydning for migrene, som fysisk aktivitet, søvn, kroppens væskebalanse og diett. Dette er informasjon som vil kunne være relevante for alle mennesker med migrene og andre hodepinetyper, uavhengig av alder.

Ønsker du å vite hvordan visuell aura kan arte seg?

Enkelte mennesker har migrene MED aura, andre mennesker UTEN aura.

Migreneaura skyldes trolig at deler av hjernen «slås av» under et migreneanfall. En bølge av overaktivitet blandet med underaktivitet brer seg gjennom hjernen, ofte forover fra hjernens bakre deler.

Den vanligst formen for migreneaura er VISUELL aura, som stammer fra hjernens bakre del hvor synsbarken er lokalisert. Videoen nedenfor illustrerer på en god måte hvordan visuell migreneaura kan se ut. Den utvikler seg som regel langsommere enn vist her.