The website is currently under maintenance. We apologise for the inconvenience.
Last ned FNL-appen Android Aapp IoS App
FNL-lenker Tilbakemeldinger Gi et bidrag Språk
  • Norsk Bokmål
Home / Symptomer / FNL-symptomer / Funksjonelle drop attacks

Funksjonelle drop attacks

Et “drop attack” er en medisinsk betegnelse for et plutselig fall fra stående stilling og ned til gulvet, uten at man har noen klar “black-out” eller bevissthetstap. (Det er ikke noen etablert norsk oversettelse av dette ordet, det engelske begrepet brukes derfor). Disse fallene kommer vanligvis når man er ute og går eller står og fallene kommer plutselig og uten forvarsel. Et slikt drop attack oppleves som veldig skremmende og fører ofte til at man skader seg, spesielt på knær, underarmer eller ansikt.

Det er mange årsaker til drop attack, som vanlige fall, lavt blodtrykk eller epilepsi, men ganske ofte, spesielt hos mennesker under 65 år, er drop attack en type funksjonell nevrologisk lidelse. Enkelte ganger kan de ses på som en type veldig kortvarige funksjonelle anfall.

Før du leser denne siden bør du undersøke med legen din om denne informasjonen er relevant for deg. Hvis du har diagnosen  “idiopatiske” eller “kryptogene” drop attacks’ vil informasjonen du finner her kunne være interessant for deg. Hvis dine attack skyldes hjertesykdom eller epilepsi er ikke denne informasjonen relevant.

Hva kjennetegner funksjonelle drop attack?

Av ukjente grunner er over 90% av de som får drop attack kvinner, men det kan altså en sjelden gang ramme menn. Gjennomsnittsalder for når dette starter er mellom 45 og 55 år, det betyr at de som får dette er i gjennomsnitt litt eldre enn de som rammes av de andre funksjonelle sykdommene, men det kan oppstå i alle aldre.

Mennesker med funksjonelle drop attack kan beskrive det slik:

Drop attacks medfører ofte skader, spesielt på ansikt og knær. Mange takk til Nicola som lot meg vise bildet av henne på dette nettstedet.

Hvordan diagnostiseres drop attacks?

Drop attack er veldig karakteristiske og dersom anfallene fortoner seg helt slik det er beskrevet ovenfor, er det veldig usannsynlig at det dreier seg om andre årsaker, slik som epilepsi eller hjertesykdom.

Hos eldre mennesker kan man se drop attacks på grunn av plutselig fall i blodtrykket. Slike anfall kalles vasovagal reaksjon, synkope eller sinus caroticus-hypersensitivitet, som er besvimelser relatert til lavt blodtrykk.

Som ledd i en utredning av drop attack kan det tas vanlig EKG (Elektrokardiogram) som monitorerer hjerterytmen, eller døgnmonitorering av  EKG, for å forsøke å fange et anfall. Hvis man ikke allerede har epilepsi som gir andre typer anfall, er det usannsynlig at man har drop attack som den eneste anfallsformen. Isolerte drop attack er ekstremt sjeldent den eneste manifestasjonen av epilepsi hos en person.

Enkelte ganger forekommer drop attack fordi man er ustabil i knær eller hofter, eller fordi eller fordi man snubler, men de er viktig å huske at hvis dette skjer, vil den som faller huske hva som har skjedd. Enkelte ganger husker man da hendelsen som om det skjedde i sakte film.

Kan man få alvorlige skader?

Mindre skader er veldig vanlig ved drop attack, og ofte nærmest en del av diagnosen.  Det kan være så alvorlig at man brekker en tann, eller får brudd i arm eller bein, men større livstruende skader forekommer ikke hos mennesker med funksjonelle drop attack, selv hos personer som har mange drop- attack hver dag. Det er forskjellig fra fall hos pasienter med epilepsi eller endre typer besvimelse. Årsaken til det er at man ikke har et reelt tap av bevissthet under anfallene, slik at kroppen ikke vil være helt uten beskyttelse på noe tidspunkt. Det kan være nyttig å tenke at man har en slags tap av tilstedeværelse under anfallet, slik at kroppen kun er delvis beskyttet. Det forklarer hvorfor personer med drop attack mer siger sammen og ikke tipper over , og at man derfor som regel ( men ikke alltid) unngår å treffe møbler eller andre farlige gjenstander når man faller.

Hvorfor får noen drop attack?

For generell informasjon om hvorfor og hvordan funksjonelle symptomer kommer, slå opp på disse sidene

Det er fortsatt mye vi ikke forstår når det gjelder drop- attakk. Hos noen mennesker er det virkelig slik at anfallene virkelig er kryptogene (det betyr at legen ikke aner hvorfor de kommer og at det ikke er klare bevis for at anfallene er funksjonelle heller).

Men hos andre mennesker er det mulig å se mønstre som passer godt med de som ses ved andre funksjonelle lidelser. Noen beviser for det er følgende:

• Noen pasienter med funksjonelle anfall får drop attacks når de blir bedre av de epilepsiliknende anfallene, mens andre ganger vil drop attacks endre seg til å bli funksjonelle anfall. Et eksempel på det er Marys historie på denne nettsiden.  

• Noen personer med funksjonelle lammelser har drop attacks som trigges av at det beinet som normalt er svakt plutselig svikter helt. Dette kan enkelte ganger bare beskriver som et fall, men ofte er det slik at man kan kjenne en helt lett svakhet før i beinet før man plutselig befinner seg på bakken. Det passer best med diagnosen drop attack.

• Mange mennesker med drop attack føler seg rare når de kommer seg til hektene etter fallet. De føler seg utenfor seg selv, som om de ikke er helt tilstede. Det er denne følelsen som kalles dissosiasjon . Hos noen er det dissosiasjonen som forårsaker drop attacket fra starten av

•Noen mennesker med drop attack har bare anfall utenfor sitt eget hus. Hvis anfallene skyldtes epilepsi eller hjertesykdom ville de kunne skje over alt.

• Det å jobbe utfra en «funksjonell” modell for drop attack kan føre til en vellykket behandling for noen pasienter, men drop attack kan dessverre ofte være vanskelige å behandle.

Dette er et eksempel på en sekvens av hendelser som kan føre til funksjonelle drop attack:  

  1. En person opplever et enkelt fall, eller besvimelse og får et sjokk og frykt som øker sensitiviteten for nye fall i  fremtiden.
  2. Et plutselig tilfelle av dissosiering når man står eller går, eller en plutselig besvimelsesfølelse som utløser et nytt fall. Dette fallet kan da karakteriseres som et funksjonelt drop attack og føre til enda mer sjokk og frykt. 
  3. Pasientens kropp og nervesystem blir nå forhåndspåvirket (“primet)”, i nevrovitenskaplig forstand, til å utvikle drop attack uten noen trigger. Alle nye fall vil nå forsterke “vanen” som nervesystemet har komme inn i, og det skjer etterhvert helt uten utløsende faktorer. Slik det er for alle funksjonelle lidelser, kommer heller ikke drop attackene fordi man ønsker å falle, men man faller helt på ekte.
  4. Hos noen personer med drop attack vil selve redselen for nye fall og for konsekvensen av nye fall, gjøre at nye fall kan utløses.  
  5. Noen kan oppleve at de har dager hvor de føler at det er stor sannsynlighet for å få nye anfall, men at de ikke vet akkurat når anfallet vil komme. Det å falle er fryktelig, men etterpå føler de en lettelse ved at det er mindre sannsynlig at det vil komme flere anfall den dagen eller den uka. 

Hva er behandlingen?

Forstå diagnosen

Ved alle funksjonelle lidelser er det å forstå bakgrunnen for diagnosen et viktig første skritt. Det er ille nok å ha drop attack, om man ikke på toppen av det skal være redd for å ha epilepsi eller hjertesykdom. Slike bekymringer vil som regel forverre drop attackene.

Det å skjønne at drop attackene har en veldig typisk utforming som en erfaren lege raskt kan gjenkjenne, og at det er veldig lite i medisinen som likner på dette, kan være en veldig god start 

Forsøke å gjenkjenne forvarselssymptomer

De fleste med drop attack merker ikke noe forvarsel, og hvis de har merket forvarsel, fantes det bare ved de første anfallene. Av og til kan pasienter lære å gjenkjenne varselssymptomer, enten som dissosiasjon eller  som en alarmerende følelse av hjertebank eller varme i kroppen. Hvis det kommer forvarselssymptomer, selv om de varer kun noen få sekunder, kan man lære seg å forlenge denne fasen med ulike distraksjonsteknikker. Det er de samme rådene som er gitt hos pasienter som har funksjonelle anfall.

Oppstår anfallene i spesielle situasjoner?

Hos et mindretall av pasientene skjer drop attacks bare ute, på samme måte som mange som har panikkanfall, der panikk anfallene bare kommer utenfor tryggheten i eget hjem.

 Hva hvis man ikke har forvarsels symptomer?

Akkurat slik som   der er ved funksjonelle (ikke-epileptiske) anfall, kan det være slik at pasientene ikke merker noe forvarsel, mens personer som er i nærheten av pasienten noen ganger kan merke endringer like før anfallet kommer. De kan oppleve at pasienten blir veldig stille, eller ser  ‘fjern’ ut, med glassaktig blikk, eller fjernt uttrykk i ansiktet. Hvis venner eller familie klarer å gjenkjenne denne typen dissosiative symptomer, er det viktig å fortelle dem at de må si fra til pasienten slik at pasientene kan få hjelp til gjenkjenne denne følelsen av dissosiasjon som man er ute etter. Det høres merkelig ut, men enkelte ganger virker det som om at mennesker som dissosierer også dissosierer vekk følelsen av å bli fjern eller utenfor seg selv. De trenger da å lære å gjenkjenne denne følelsen hos seg selv.

Når ikke noe av det som står her passer

Hos majoriteten av pasienter med drop-attakk er det ingen varselssymptomer, man finner dem ikke til tross for at man forsøker intenst. Anfallene kommer alle steder, inkludert hjemme, så det er vanskelig å finne noen inngangsport for behandlingen. Slik kan det være selv om pasientene fullt ut aksepterer og forstår diagnosen. Hvis dette er tilfelle kan man vurdere følgende tilnærming: 

Medikamenter

Noen av medisinene som er beskrevet på behandling/ medisinerings siden kan være verdt å forsøke. Det inkluderer medisiner som amitryptilin (Satotex) og klomipramin(Anafranil). Disse medisinene brukes enkelte ganger til å behandle en annen type plutselige fall: Katapleksi (som ses ved søvnforstyrrelsen narkolepsi) og det finnes enkeltstående rapporter om effekt.

Samtalebehandling

Hvis drop attack har begynt å dominere livet og man er kommet inn i en ond sirkel med konstant frykt for når neste anfall vil komme og hva slags skade det vil medføre, vet vi at det vil gjøre anfallssituasjonen verre. Det å kunne snakke åpent om dette til en lege eller psykolog kan noen ganger hjelpe. En psykolog kan noen ganger benytte de samme behandlingsprinsippene som man gjør ved panikkanfall, selv om dette er en annen sykdom.   Det kan innebære en gradvis eksperimentering med å gå ut på egenhånd, eller å lære å unngå følelser av flauhet og å akseptere å få hjelp hvis man faller på et offentlig sted. Man kan også snakke om redselen for alvorlig skade og om hvor sannsynlig det er at man vil skade seg. 

I en slik situasjon er det viktig å ha en forståelsesfull familie, venner og helsepersonell som kan være til hjelp  for at man skal kunne leve et best mulig liv til tross for anfallene. Det kan være lurt å snakke med de nærmeste om hvordan man ønsker at de skal opptre hvis det kommer et drop attack. Mange mennesker kan fortsatt klare både å jobbe og ha et godt sosialt liv til tross for hyppige drop attack.