Søvnvansker er, slik som tretthet, veldig vanlig hos pasienter med funksjonelle nevrologiske symptomer.

Insomni – betyr vansker med innsovning, oppvåkninger i løpet av natten eller for tidlig oppvåkning om morgenen

Hypersomni – betyr for mye søvn og at man som regel er trøtt når man våkner om morgenen

Søvnproblemer kan henge sammen med angst eller depresjon, men det er viktig å si at man ikke trenger å være engstelig eller deprimert for å ha problemer med søvnen.

Her er noen råd for bedret søvn. Dette kalles av og til også «grunnleggende søvnhygiene».

Råd for bedret nattesøvn

Sørg for en regelmessig døgnrytme. Søvnen vil bedres om man går til sengs og står opp til omtrent samme tid hver dag.

• Skap en avslappende omgivelse for din søvn. Bruk soverommet kun til søvn og sex og pass på at rommet ikke er for varmt eller kaldt og så stille og mørkt som mulig.

• Sørg for at sengen din er behagelig. Det er vanskelig å få dyp og god søvn på en seng som er for myk, for hard, for liten eller for gammel.

• Øk mengden fysisk aktivitet. Regelmessig moderat fysisk aktivitet som svømming eller turgåing motvirker stress og andre belastninger. Men, hardere fysisk aktivitet de siste timene før sengetid kan hos noen gi innsovningsvansker.

• Reduser inntaket av oppkvikkende stoffer, slik som koffein i te eller kaffe, særlig om kvelden. Slike stoffer kan gjøre det vanskeligere å få sove og kan også redusere den dype søvnen. Kakao eller koffeinfri te er gode alternativer.

• Vær måteholden. For mye mat eller alkohol, særlig sent på kvelden like før sengetid, kan forstyrre søvnmønsteret. Alkohol kan gjøre det enklere å få sove, men reduserer kvaliteten på søvnen.

• Ikke røyk. Ja, røyking er uheldig også for søvn: røykere bruker lengre tid på innsovning, våkner oftere i løpet av natten og opplever hyppigere redusert søvnkvalitet enn ikke-røykere.

• Finn roen før du går til sengs. Ta et varmt bad, lytt til behagelig musikk, gjør yogaøvelser – slike aktiviteter vil ofte ha en avslappende effekt på kropp og sinn. Legen din kan kanskje også anbefale andre hjelpemidler, slik som musikk og lyder for avspenning.

• Ikke ta problemer med til sengs. Håndter dine bekymringer eller en stor arbeidsmengde ved å lage en liste med neste dags gjøremål før du går til sengs. 

• Hvis du ikke får sove, bli ikke liggende bekymret over det i sengen. Stå opp og gjør noe som virker avslappende til du igjen blir søvnig – legg deg så igjen.

Insomni – å være bekymret for ikke å få sove

En av de vanligste årsakene til insomni er engstelse for ikke å få sove.

Det som ofte skjer er at man føler seg virkelig søvnig, men så snart en går til sengs begynner man å engste seg for at en ikke vil få sove og for at man vil få en elendig natt.

Innsovning bør være en automatisk prosess. For mye tenkning på innsovning kan gjøre det enda vanskeligere å få sove. På den måten er dette ikke helt ulikt problemet med funksjonell kraftsvekkelse hvor kraften i for eksempel et ben kan svekkes enda mer hvis man tenker mye på det.

Å lære seg å endre på dette kan være vanskelig, men å forstå hva som har gått galt er første skritt på veien.

Vi anbefaler også framgangsmåten som professor Colin Espie beskrev i den britiske avisen the Guardian.

Du vil ellers finne mye nyttig informasjon og råd om søvn på nettsidene til Helsedirektoratet  og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

Denne artikkelen fra YooHealth om utilstrekkelig søvn inneholder også god informasjon og nyttige råd.