Funksjonell svakhet i en arm eller et ben skyldes at nervesystemet ikke fungerer som det skal, men uten at det er en skade eller sykdom i nervesystemet.
Pasienter med funksjonell svakhet opplever en svakhet som kan være invalidiserende og skremmende slik som gangvansker eller “tyngdefølelse” på en side, man kan miste ting eller ha en følelse av at armen eller benet ikke føles normalt eller “del av dem selv”.
For pasienten og legen kan det ofte se ut som man har hatt et slag eller har symptomer på multippel sklerose. Men, ulikt disse sykdommene, er det ved en funksjonell svakhet ingen permanent skade av nervesystemet. Det betyr at man kan bli bedre eller endog helt bra igjen.
Diagnosen settes oftest av en nevrolog eller en slaglege.
Når pasienter med denne diagnosen undersøkes, finner legen oftest et mønster typisk for dette, og ingen forandringer i reflekser eller andre holdepunkter for en strukturell nevrologisk skade (som hjerneslag).
Dette skyldes at ved funksjonell svakhet er ingen deler av nervesystemet skadet. Men nervesystemet virker ikke som normalt, slik at når du prøver å bevege armen eller benet virker det ikke som det skal.
Din lege kan finne typiske fysiske tegn på funksjonell svakhet når du undersøkes, på samme måte som man finnes typiske tegn og symptomer når man stiller en diagnose som migrene (som det heller ikke finnes diagnostiske “tester” av typen blodprøve eller MR-bilde for).
Hvis du var en datamaskin, så kunne man si at det er som å ha et «software»-problem heller enn et «hardware»-problem.
Positive tegn på funksjonell skade inkluderer følgende tegn og tester, selv om ingen av disse tegnene er 100 % pålitelige og bør ikke brukes som det eneste for å stille diagnosen:
• Plutselig innsettende svakhet – dette er en tendens den affiserte armen eller benet har til å “kollapse” når det testes. Dette kan tolkes av en lege som at pasienten “ikke prøver”, mens i virkeligheten er det typisk for en pasient med funksjonell svakhet å merke at armen eller benet blir svakere jo mer vedkommende prøver.
• Hoovers tegn – ved denne testen kan benet være svakt når du prøver å dytte det ned i sengen. Imidlertid, når legen ber deg om å dytte oppover med det friske benet så kommer kraften tilbake. Noen pasienter med funksjonell svakhet bruker dette tegnet som en form for fysioterapi for å oppmuntre det rammede benet til normal bevegelse (og til hjelp for selv å skjønne at diagnosen er riktig).
Videoen under viser professor Stone som undersøker Lucy som hadde en funksjonell svakhet som rammet hennes høyre arm og ben.
Videoen av Hoovers tegn viser at Lucy har en svakhet i sitt høyre ben. Når hun prøver å holde det flatt på gulvet greier hun det ikke. Men kraften kommer tilbake når professor Stone ber henne løfte opp det friske benet og fokusere på å holde det oppe i luften.
Forklaringen på dette er at når Lucy prøver intenst på å bevege høyre ben så gjør det ikke det hun vil, det er et problem med funksjonen til hjernen og nervesystemet som hindrer henne. Men når hun fokuserer på det venstre benet kommer den automatiske bevegelsen tilbake, noe som viser at svakheten ikke skyldes skade. Det kan være du må se videoen flere ganger for å forstå hva som menes!
• Hofteabduktor (utoverfører) – tegn. Dette tegnet er tilstede når du prøver å dytte utover med hoften din, men ikke klarer det slik du kan med den andre hoften (svakhet i utadføring av hoften). Men styrken i den opprinnelige svake siden er mye bedre når du dytter utover med den gode hoften. Se på denne videoen av Rachel som hadde en funksjonell svakhet i hoften som ledd i FND.
Pasienter med funksjonell bensvakhet drar ofte benet etter seg slik som i disse to bildene
•Et «slepende ben» – Pasienter med funksjonell ben svakhet har ofte en svært karakteristisk måte å gå på der det rammede benet “dras” langs bakken. Dette er helt forskjellig fra svakheten hos en pasient som har hatt slag eller har multippel sklerose.
•Forskjell i kraft mellom undersøkelse på benk og ved gange – noen pasienter med funksjonell svakhet har relativt normal kraft når de undersøkes på benken men er svake i bena når de går. Det motsatte kan også skje. Dette er ikke fordi de ikke forsøker å gå, det er denne variasjonen i kraft som er et nøkkeltrekk ved diagnosen.
Normale røntgenundersøkelser kan hjelpe til med diagnosen, men diagnosen gjøres oftest ved disse positive tegnene ved den nevrologiske undersøkelsen nevrologen gjør ved det første møtet.
Funksjonell svakhet er et komplekst problem. Det oppstår av forskjellige årsaker hos forskjellige mennesker. Ofte følges symptomene av følelser av frustrasjon, bekymring og tristhet, men dette er oftest ikke årsak til problemet.
Det er mange forskjellige situasjoner der funksjonell svakhet kan oppstå. Ditt symptom kan falle inn i en av disse kategoriene, men det kan også være slik at ingen av dem er relevante for deg:
1.Etter en skade/med smerte—Mennesker ser ut til å være spesielt sårbare for funksjonell svakhet etter en fysisk skade eller hvis de har mye smerte (særlig ved alvorlig nakke eller ryggsmerte. Ofte kan funksjonell svakhet overlappe med en annen tilstand som kalles komplekst regionalt smertesyndrom. Klikk på linken for å finne ut mer.
2. Om man har en sykdom med mye utmattelse eller sengeleie — svakhet kan utvikle seg gradvis hos mennesker som plages med utmattelse. Hos noen kan for mye hvile utløse symptomene. Dette kan være overlappende med CFS/ME. Klikk på linken for å finne ut mer.
3. Ved oppvåkning fra anestesi etter en operasjon eller etter søvn —dette er ikke forårsaket av skade av narkosen, men kan ha noe med en endret bevissthet idet man våkner opp. Lignende kan oppstå ved oppvåkning etter normal søvn.
4. Etter en episode med dissosiasjon/panikkanfall– Hvis din svakhet kom plutselig, kan den ha vært knyttet til noen andre symptomer slik som svimmelhet eller dissosiasjon (en følelse av at omgivelsene er fjerne eller frakoblet). Dissosiasjon er litt som transe og er beskrevet mer utførlig på denne nettsiden. Noen ganger er disse episodene veldig skremmende, særlig hvis de kommer “ut av det blå” og kan lede til panikkanfall. Med en gang panikkanfallet er over kan det gjenstå en følelse av at den ene halvdelen av kroppen ikke “er som den skal”, kanskje tung eller nummen. Noen ganger kan disse symptomene oppstå etter et funksjonelt ikke-epileptisk anfall.
6. Utløst av migrene. Ved noen typer av migrene er det en “aura”, som betyr at man blir nummen/har en prikkende følelse eller svakhet nedover en side av kroppen. Særlig hvis du ikke har hatt noe slikt før kan dette være skremmende og utløse FNL.
5. Ingen klar utløsende faktor– det behøver ikke være noen klar utløsende faktor akkurat som noen pasienter med migrene har dette bare når de er slitne eller stressede, mens noen har dette uten noen klar årsak.
Klikk på behandling for å finne mer generelt og for å finne siden om behandling av funksjonell svakhet.
Vi vil omdirigere deg til University of Edinburghs donasjonsside, som muliggjør donasjoner på en sikker måte på våre vegne. Vi bruker donasjoner for å holde nettstedet i gang og til videre FNL-forskning.
