Psykologer og psykiatere som er kjent med fagfeltet kan ha mye å tilby pasienter med FNL.

Psykologer som arbeider ved somatiske sykehus, smerteklinikker eller sentre for kronisk tretthet er vanligvis godt kjent med feltet. CL-psykiatere (slike psykiatere som jobber med somatiske pasienter på somatiske sykehus) eller nevropsykiatere er definitivt kjent med det.

Misoppfatninger om psykologi/psykiatri og FNL

Det er flere grunner til at pasienter med FNL kan ha nytte av kontakt med en psykolog/psykiater.

Mange pasienter utvikler FNL uten å være stresset. Symptomene har kommet ut av det blå eller i tilknytning til en fysisk skade, og det eneste stressende er å ha symptomene!

Og det er også mange som utvikler FNL i perioder med mye belastninger. Men det betyr ikke at stress og belastninger var den eneste, eller den viktigste, faktoren.

Selvfølgelig vil stress, både av nyere dato og lenger tilbake i tid, gjøre alt verre. Det kan være en hovedårsak til FNL for noen, men for mange mennesker er det ikke viktig.

Mange kan forstå at andre kan trenge å gå til psykolog/psykiater, men har vanskelig for å se  for seg at man selv noensinne skulle trenge dette. Hvis du virkelig vil gå fullt og helt inn for behandling av dine plager, kan det hende du må legge til side fordommene dine mot dette.

En del tror at hvis de oppsøker psykolog/psykiater vil samtalene og «behandlingen» være av typen gammeldags psykoanalyse. Den klassiske (og misforståtte) oppfatningen er at psykiateren sier «fortell meg om barndommen din», du åpner så opp om enhver innerste hemmelighet du noensinne har hatt, og så forteller psykiateren deg hvordan alt har blitt som det har blitt.

Å gå til psykiater eller psykolog er svært sjelden slik. Å utforske ting som er skjedd i fortiden kan være veldig nyttig for noen pasienter.  Men en slik utforskning bør i så fall gjøres av en terapeut som først trenger å bli godt kjent med deg.

Som det har blitt forklart på «årsaker»-siden, kan det være veldig vanskelig å fastsette nøyaktig hvorfor noen får FNL. Noen ganger er det nok å si «Du har en sårbarhet for FNL og funksjonelle lidelser, la oss forsøke å finne ut hvordan vi kan få deg bedre.»

Så hvorfor skulle jeg oppsøke psykolog/psykiater?

Et vanlig, og naturlig, spørsmål er: «Hvordan kan det å snakke om det faktisk hjelpe meg med mine symptomer?»

Dette er de vanlige måtene «å snakke om det» kan hjelpe på:

1. Få mulighet til å bruke mer tid på å forstå din tilstands natur – for eksempel at det er vanlig, ikke din feil, ikke innbilt, ikke pga en sykdom men et potensielt reversibelt problem med funksjonen til nervesystemet ditt. Det kan ta lang tid å forstå dette ordentlig, en psykolog kan hjelpe deg med det.
2. Snakke om adferd som kan stå i veien for din bedring – for eksempel om du har kronisk ryggsmerte og et svakt ben, kan du ha smerter som forverres ved bevegelse. Du kan dermed ha unngått å bevege på ryggen fordi du er redd for å ødelegge den ytterligere. Ved å forstå at bevegelse bare gjør smerten midlertidig verre, men ikke ødelegger ryggen, kan dette hjelpe deg med å eksperimentere med å bevege ryggen mer.
3. Snakke om tanker som står i veien for bedring –  for eksempel kan noen med funksjonelle anfall oppdage at de er veldig bekymret for å få et nytt anfall. Jo mer de forventer anfallet, for eksempel i et supermarked eller på vei ned en trapp, jo mer sannsynlig er det å faktisk få et anfall.
4. Identifisere nedstemthet og bekymring –  for eksempel kan symptomene dine ha stått en stund. Du kan ha utviklet depresjonssymptomer, angst eller panikkanfall . Andre mindre vanlige symptomer kan være tilstede, som posttraumatiske symptomer, tvangstanker eller spiseforstyrrelser.
5. Problemløsning – mange av livets problemer har ikke enkle løsninger. Men noe av hverdagens strev, som å ordne opp i økonomien, eller få hjelp med et barn som mobbes, kan ha løsninger du ikke hadde tenkt på. Ett problem mindre på listen kan hjelpe på totalsituasjonen.
6. Identifisere traumatiske hendelser – noen med FNL har erfart svært traumatiske hendelser som kan ha økt risikoen for å få FNL-symptomer. Dette kan inkludere negative hendelser i barndom eller voksenliv. For eksempel ser det ut til at fysisk eller seksuelt misbruk øker sårbarhet for dissosiasjon senere i livet. Traumefokusert terapi kan være til hjelp i en slik setting, og mange med FNL søker aktivt slik hjelp for å snakke gjennom og bearbeide vanskelige opplevelser.

Hvis du legger alle disse sammen kan du bli overrasket over hvor nyttig «å snakke om det» kan være.

Det er stor forskjell på ulike psykologers og psykiateres tilnærming. Det kan være fornuftig å snakke med fastlegen om hvem det kan være best for deg å oppsøke. 

Hvis du ønsker å se hva forskningen viser når det gjelder psykologisk behandling for FNL er dette en nyttig oversiktsartikkel (Gutkin et al.).

Du kan også se hva resultatet av den største utprøvende studien av psykologisk behandling for FNL var i denne videoen fra CODES studien: