{"id":649,"date":"2020-12-01T04:52:14","date_gmt":"2020-12-01T04:52:14","guid":{"rendered":"https:\/\/ftd.cognihealth.in\/?page_id=649"},"modified":"2025-06-30T11:16:40","modified_gmt":"2025-06-30T11:16:40","slug":"treatment-of-functional-seizures","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/treatment\/treatment-of-functional-seizures\/","title":{"rendered":"Behandling av funksjonelle anfall"},"content":{"rendered":"\n<p><em>\u2026Under anfallet mister du kontrollen over kroppen din. M\u00e5let med behandlingen er \u00e5 finne strategier for \u00e5 f\u00e5 tilbake kontrollen &nbsp;\u2026<\/em><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<p>N\u00e5r man tenker p\u00e5 hvor vanlige funksjonelle anfall er, er det overraskende hvor lite forskning som er gjort p\u00e5 hva slags behandling som fungerer for pasienter med funksjonelle anfall.<\/p>\n\n\n\n<p>De siste \u00e5rene har det dog v\u00e6rt en liten bedring p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette avsnittet er basert b\u00e5de p\u00e5 denne forskningen og p\u00e5 dette nettstedets forfattere sine egne erfaringer med \u00e5 behandle mange hundre pasienter med funksjonelle anfall.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis du enn\u00e5 ikke har lest det, b\u00f8r du lese disse kapitlene f\u00f8r du leser videre:<\/p>\n\n\n\n<h4><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-dissociative-seizures\/\" target=\"_blank\">Anfall<\/a><\/h4>\n\n\n\n<p>Det er veldig viktig \u00e5 forst\u00e5 at denne typen anfall er vanlige og betyr ikke at du er spr\u00f8 eller unormal. Anfallene f\u00f8rer ikke til alvorlige fysiske skader og kan behandles uten bruk av medisiner.<\/p>\n\n\n\n<h4><a href=\"\/nb_NO\/treatment\/understanding-fnd\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Forst\u00e5 funksjonelle nevrologiske lidelser<\/a><\/h4>\n\n\n\n<p>Det er helt essensielt at du f\u00f8ler at legen har unders\u00f8kt deg grundig og at diagnosen du har f\u00e5tt er riktig.&nbsp; &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<h4><a href=\"\/nb_NO\/treatment\/psychological-therapy\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Psykologisk behandling<\/a><\/h4>\n\n\n\n<p>Hvis legen din henviser deg til psykolog eller psykiater,&nbsp;kan det hende at du lurer p\u00e5 hvorfor. Du kan lese dette kapittelet for \u00e5 forst\u00e5 det bedre.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<h3>L\u00e6re \u00e5 gjenkjenne varselsymptomene<\/h3>\n\n\n\n<p>De fleste pasienter med funksjonelle anfall har varselsymptomer som kommer f\u00f8r selve anfallet. Det er ikke alltid tilstede og noen ganger varer det veldig kort; kun f\u00e5 sekunder.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen pasienter har varselsymptomer, men klarer ikke \u00e5 huske det n\u00e5r anfallet er over. Noen ganger har&nbsp; en venn eller slektning som har sett anfallet lagt merke til varselsymptomet i starten av anfallet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det er noen pasienter som aldri har varselsymptomer og som derfor heller ikke&nbsp; klarer \u00e5 finne dem.<\/p>\n\n\n\n<p>Det \u00e5 l\u00e6re \u00e5 gjenkjenne disse varselsymptomene kan v\u00e6re en n\u00f8kkelfaktor n\u00e5r man skal l\u00e6re \u00e5 f\u00e5 kontroll over anfallene.<\/p>\n\n\n\n<p>Under anfallet mister du kontrollen over kroppen din. M\u00e5let for behandlingen er at du skal finne ulike strategier for \u00e5 f\u00e5 denne kontrollen tilbake.&nbsp;&nbsp; Her f\u00f8lger en liste over vanlige symptomer som pasienter har oppgitt som varsels symptom i mange ulike forskningsstudier :<\/p>\n\n\n\n<ul><li>Brystsmerter<\/li><li>Hjertebank eller h\u00f8y puls<\/li><li>Anstrengt pust<\/li><li>Svetting<\/li><li>Nummenhet eller prikking i huden<\/li><li>\u00abTom i hodet\u00bb eller svimmelhet<\/li><li>Frysninger eller heteb\u00f8lger<\/li><li><a href=\"\/nb_NO\/symptoms\/common-associated-symptoms\/dissociative-symptoms\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Dissosiative symptomer<\/a>&#8211; fjernhetsf\u00f8lelse <\/li><li>F\u00f8lelse av \u00e5 miste kontrollen eller f\u00f8lelse av \u00e5 bli gal\/spr\u00f8<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>Alt dette er symptomer p\u00e5 &nbsp;\u2018fight or flight\u2019 slik man har ved en adrenalinstorm. Dette ses ogs\u00e5 n\u00e5r man har et <a href=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/common-associated-symptoms\/worry-panic\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/common-associated-symptoms\/worry-panic\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">panikkanfall<\/a>. Disse symptomene viser at nervesystemet er i \u201cr\u00f8d beredskap\u201d.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ogs\u00e5 vist i forskningsstudier at mennesker med funksjonelle anfall ofte utvikler frykt for \u00e5 g\u00e5 ut alene, eller frykt for \u00e5 v\u00e6re i en stor forsamling, der flukt er vanskelig. Det skjer ofte fordi pasienten frykter skammen eller oppstyret som f\u00f8lger p\u00e5 grunn av anfallet.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Pasienter med funksjonelle anfall er ofte bekymret for konsekvensene av anfallene. \u00abKanskje jeg ikke overlever et anfall?\u00bb Kanskje jeg blir lam eller funksjonshemmet, eller \u00f8delagt p\u00e5 noen m\u00e5te\u00bb&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Noen ganger er det funksjonelle anfallet kroppens m\u00e5te \u00e5 bli kvitt den fryktelige f\u00f8lelsen man har i varslingsfasen. Det betyr ikke at man selv velger \u00e5 falle ut og f\u00e5 anfall, men anfallet f\u00e5r i hvert fall slutt p\u00e5 de ubehagelige varselsymptomene. Slik kan man etablere at m\u00f8nster med gjentatte anfall.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<h3>L\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med varselsymptomene \u2026<\/h3>\n\n\n\n<p>S\u00e5 sp\u00f8r du sikkert; \u00abHvordan kan alt dette hjelpe meg?\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis du klarer \u00e5 gjenkjenne varselsymptomene, selv om de bare varer noen f\u00e5 sekunder, kan du over tid kunne l\u00e6re deg \u00e5 kontrollere dem tilstrekkelig til \u00e5 klare \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 anfall og p\u00e5 den m\u00e5ten gjenoppta kontrollen over din egen situasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5, p\u00e5 hvilken m\u00e5te kan du fors\u00f8ke \u00e5 gripe inn n\u00e5r du merker et varsels symptom?<\/p>\n\n\n\n<p>1.&nbsp;<strong>Ikke bli redd!&nbsp; &#8211; kjenn etter om du allerede f\u00f8ler deg redd eller oppjaget n\u00e5r du f\u00e5r varselsymptomene?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Dette kan v\u00e6re noen av tankene du har:<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Kommer jeg til \u00e5 skade meg?&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Mister jeg kontrollen?&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Kommer dette til \u00e5 bli fryktelig pinlig eller flaut?&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Er det epilepsi?&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;Kommer jeg til \u00e5 d\u00f8 under anfallet?&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes svar p\u00e5 alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som ikke er s\u00e5 ille som du tenker.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<p>&nbsp;\u201cKommer jeg til \u00e5 skade meg?\u201d \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026..Det er mulig, bl\u00e5merker og kuler er vanlig og det hender ogs\u00e5 at man kan brekke noe, men det skjer veldig sjelden. Leger som jobber p\u00e5 dette omr\u00e5det ser ikke pasienter med livstruende skader. Det er deler av deg som er v\u00e5ken under anfallet, selv om du ikke kan huske noe etterp\u00e5. Denne delen av deg vil forhindre at en veldig alvorlig skade inntrer med deg (eller med andre, for eksempel en baby). Man har ikke noen absolutt garanti for dette fordi en meget liten andel av pasientene viser seg \u00e5 drive selvskading under anfallet uten at de er klar over det. <\/p>\n\n\n\n<p>\u201cMister jeg kontrollen?\u201d \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026Nei, du mister kun kontrollen et kort \u00f8yeblikk, men du er ikke blitt gal eller spr\u00f8<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cKommer dette til \u00e5 bli fryktelig pinlig eller flaut?\u201d\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.Kanskje litt, men er det virkelig verdt \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alle de tingene du liker \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 grunn av det?<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cEr det epilepsi?\u201d\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.Nei \u2013 hvis du fortsatt er i tvil, s\u00e5 snakk med legen din<\/p>\n\n\n\n<p>\u201cKommer jeg til \u00e5 d\u00f8 under anfallet?\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026..Nei, det har aldri skjedd<\/p>\n\n\n\n<p><strong>2.&nbsp;Pr\u00f8v \u00e5 distrahere deg selv<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Varselsymptomene kan \u201cflomme over deg\u201d og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 fokusere p\u00e5 noe annet, men pr\u00f8v det likevel. I de f\u00e5 sekundene f\u00f8r anfallet kommer kan tankene dine v\u00e6re helt overveldet av de fysiske sanseopplevelsene du kjenner i kroppen. Hvis du kan trene deg opp til \u00e5 fokusere p\u00e5 noe annet og distrahere deg selv, kan det hjelpe deg. Her er noen eksempler p\u00e5 hva du kan gj\u00f8re:<\/p>\n\n\n\n<p>\u2022&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Regning: Trekk 7 fra 100 mange ganger etter hverandre, \u201c100, 93, 86, 79 osv\u201d eller trekk fra 4 \u201c100,96,92 osv\u201d<\/p>\n\n\n\n<p>\u2022&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Plukk opp et blad eller en avis \u00e5 begynn \u00e5 lese<\/p>\n\n\n\n<p>\u2022&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Snakk med noen<\/p>\n\n\n\n<p>\u2022&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Pr\u00f8v \u00e5 spille et spill p\u00e5 pc eller telefon<\/p>\n\n\n\n<p>\u2022&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Syng en sang du liker godt<\/p>\n\n\n\n<p>Denne typen teknikker kan du trene p\u00e5 sammen med en psykolog. Samme typen teknikker kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 stoppe panikkanfall.&nbsp; Panikkanfall og funksjonelle anfall er ikke to navn p\u00e5 same sykdom. Det er to forskjellige sykdommer, men de har likevel en del fellestrekk, som om de var fetter og kusine.<\/p>\n\n\n\n<p>Her beskriver vi (for deg som leser engelsk) en annen teknikk som er utviklet spesielt for pasienter med funksjonelle anfall av forskere i Sheffield. Teknikken kalles for \u201cSensory Grounding\u201d, eller \u201csensorisk jording\u201d&nbsp; (figuren&nbsp; vises etter tillatelse fra Stephanie Howlett and Markus Reuber, University of Sheffield).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" width=\"588\" height=\"488\" src=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Attack-treatment-2.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-653\" srcset=\"https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Attack-treatment-2.png 588w, https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Attack-treatment-2-300x249.png 300w\" sizes=\"(max-width: 588px) 100vw, 588px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Det er mer informasjon om panikkanfall p\u00e5 dette nettstedet. Se kapittelet om bekymringer og angst. <\/p>\n\n\n\n<p>Her er en engelsk video som er laget av Dr Courtney Raspin som beskriver teknikken &#8220;sensory grounding&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed-youtube wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"My Favourite Grounding Technique - 5-4-3-2-1\" width=\"745\" height=\"419\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/WHKyNtOo_Dk?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<p><strong>3. F\u00e5 folk rundt deg til roe seg ned<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Det kan v\u00e6re et problem at mennesker som er rundt deg blir veldig stresset og redde p\u00e5 dine vegne. De kan ogs\u00e5 ha nytte av \u00e5 lese disse nettsidene. Det kan hjelpe deg ogs\u00e5. Selv om du ikke klarer \u00e5 huske anfallene, s\u00e5 er alts\u00e5 deler av deg v\u00e5ken under anfallet og hvis folk rundt deg er veldig engstelige og stresset, kan det f\u00f8re til at du blir verre.<\/p>\n\n\n\n<p>Menneskene rundt deg b\u00f8r v\u00e6re rolige og tr\u00f8stende. De &nbsp;b\u00f8r passe p\u00e5 at du har nok plass rundt deg s\u00e5 du ikke skader deg eller \u00f8delegger noe. De skal ikke putte noe i munnen din. De b\u00f8r sitte sammen med deg til anfallet er over og hjelpe deg med \u00e5 komme tilbake igjen n\u00e5r anfallet er over.&nbsp; Du kan noen ganger fortsette med det du holdt p\u00e5 med f\u00f8r anfallet, etter at anfallet har g\u00e5tt over, slik som \u00e5 fortsette \u00e5 jobbe eller \u00e5 studere.<\/p>\n\n\n\n<p>De f\u00f8lgende punktene indikerer at disse teknikkene begynner \u00e5 virke og bedre plagene dine:<\/p>\n\n\n\n<ol type=\"1\"><li><strong>Du begynner \u00e5 f\u00e5 flere forvarsler.<\/strong>&nbsp;Mange har ofte mer forvarsler i starten n\u00e5r man begynner \u00e5 f\u00e5 slike anfall. Etter som tiden g\u00e5r kan forvarslene bli kortere og kortere for etterhvert \u00e5 forsvinne helt. &nbsp;Noen mennesker kan ha forvarsler som de glemmer at er en del av anfallet, mens folk rundt dem kan se at de er litt blanke i \u00f8ynene eller er spesielt tr\u00f8tte i forkant av et anfall. N\u00e5r du begynner \u00e5 l\u00e6re mer om anfallene kan det v\u00e6re mulig \u00e5 bli mer klar over slike varsler som du tidligere ikke har v\u00e6rt klar over, eller som har v\u00e6rt borte i lang tid.<\/li><li><strong>Du gjenkjenner varselsymptomene, men du blir ikke lenger redd og urolig av dem. <\/strong>Det \u00e5 forst\u00e5 mer av diagnosen og hva dissosiasjon er, og ogs\u00e5 hva&nbsp; \u2018fight or flight\u2019 symptomer er, kan v\u00e6re med p\u00e5 redusere den sterke alarmen som skrus p\u00e5 i situasjoner der det skjer.<\/li><li><strong>Varselsymptomene kan vare lenger.<\/strong>&nbsp;Det er en av m\u00e5lene ved denne behandlingen. Jo lenger du klarer \u00e5 holde ut varselsymptomene f\u00f8r anfallet kommer, jo n\u00e6rmere er du \u00e5 klare kontrollere anfallene<\/li><li><strong>Du begynner \u00e5 klare \u00e5 avbryte noen av episodene.&nbsp;<\/strong>Ved \u00e5 l\u00e6re \u00e5 distrahere deg selv, eller l\u00e6re deg \u00e5 bli mindre skremt og redd av symptomene, kan du plutselig finne ut at du f\u00e5r stadig mer forvarselsymptomer og mindre av selve anfallene. Dette betyr virkelig at du gj\u00f8r fremskritt.<\/li><li><strong>Du f\u00e5r anfall der du forblir bevisst gjennom hele anfallet.<\/strong>&nbsp;Dette f\u00f8les skremmende for pasienter som vanligvis ikke er bevisst eller ikke klarer \u00e5 huske et anfall. N\u00e5r dette skjer betyr det at man begynner \u00e5 f\u00e5 mer oversikt og &nbsp;kontroll over situasjonen og det er et skritt i riktig retning<\/li><\/ol>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<h3>Men jeg aner ikke hva som utl\u00f8ser anfallene mine?&#8230;..<\/h3>\n\n\n\n<p>Pasienter med funksjonelle anfall er ofte veldig forundret over den tilsynelatende tilfeldige forekomsten av anfallene.<\/p>\n\n\n\n<p>De f\u00f8ler ofte at anfallene kommer fullstendig tilfeldig, men noen ganger kommer nok anfallene mindre tilfeldig enn man forestiller seg. Det vanligste situasjonene der funksjonelle anfall kommer er:<\/p>\n\n\n\n<ol type=\"1\"><li><strong>N\u00e5r man sitter eller ligger og hviler seg og slapper av.&nbsp;<\/strong>I slike hvilesituasjoner er kroppen mer s\u00e5rbar for \u00e5 g\u00e5 inn i et anfall. I slike situasjoner er ikke hjernen opptatt med \u00e5 fokusere eller jobbe med andre ting. Det blir lettere \u00e5 merke fysiske signaler slik som pustem\u00f8nster, hjertebank, svimmelhet og liknende<\/li><li><strong>I situasjoner der det er mange mennesker og steder der det er vanskelig \u00e5 komme seg unna.&nbsp;<\/strong>Selv om de ikke tenker bevisst p\u00e5 det, vil noen pasienter med funksjonelle anfall ha en tendens til \u00e5 f\u00e5 anfall i situasjoner der konsekvensen av anfallet vil v\u00e6re uttalt. Det kan v\u00e6re p\u00e5 folketette steder, slik som p\u00e5 kj\u00f8pesenter eller p\u00e5 kino der anfall vil oppleves som mer pinlige enn om anfallet kom hjemme. Jo mer du forventer og frykter at et anfall vil komme, jo mer sannsynlig er det ofte at anfallet kommer<\/li><li><strong>Trigges av tanker og minner<\/strong>. Noen pasienter opplever at anfall kan trigges av ubehagelige minner og tanker<\/li><li><strong>I medisinske situasjoner.&nbsp;<\/strong>Pasienter f\u00e5r ofte anfall p\u00e5 venterommet mens de venter p\u00e5 at legen skal komme, eller inne p\u00e5 konsultasjonsrommet. Det skyldes sannsynligvis at anfallet utl\u00f8ses av forventningen om at de skal snakke om anfallene og det at de begynner \u00e5 tenke p\u00e5 anfallene. Noen leger kan da tenke at pasientene gj\u00f8r dette med vilje og forst\u00e5r ikke helt hva som egentlig utl\u00f8ser et anfall I denne situasjonen. I situasjoner hvor man virkelig f\u00f8ler seg stresset, for eksempel i en diskusjon eller hvis man har d\u00e5rlig tid for \u00e5 rekke noe, er hjernen ofte s\u00e5 opptatt med dette, at anfallet ikke vil ta over. Det er alts\u00e5 grunnen til at funksjonelle anfall ikke kommer i situasjoner der man er veldig stresset over andre ting.<\/li><\/ol>\n\n\n\n<p>Du kan f\u00e5 mange flere tips i denne boka (p\u00e5 engelsk) skrevet av Professor Markus Reuber, som er nevrolog i &nbsp;Sheffield og ekspert p\u00e5 funksjonelle nevrologiske sykdommer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><a href=\"https:\/\/www.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Taking-control-of-NonEpilepticSeizures-Sheffield-1.pdf\"><img loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Screenshot-2021-04-11-at-10.03.26-742x1024.png\" alt=\"https:\/\/ftd.cognihealth.in\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Taking-control-of-NonEpilepticSeizures-Sheffield-1.pdf\" class=\"wp-image-1828\" width=\"426\" height=\"587\" srcset=\"https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Screenshot-2021-04-11-at-10.03.26-742x1024.png 742w, https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Screenshot-2021-04-11-at-10.03.26-217x300.png 217w, https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Screenshot-2021-04-11-at-10.03.26-768x1060.png 768w, https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/Screenshot-2021-04-11-at-10.03.26.png 1106w\" sizes=\"(max-width: 426px) 100vw, 426px\" \/><\/a><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>M\u00e5let med behandling er \u00e5 finne strategier som hjelper deg \u00e5 gjenvinne kontrollen<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":1823,"parent":1012,"menu_order":304,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/649"}],"collection":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=649"}],"version-history":[{"count":200,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/649\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15772,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/649\/revisions\/15772"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1012"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1823"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=649"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}