Hva er ergoterapi?<\/h3>\n\n\n\n
Hovedm\u00e5let med ergoterapi er \u00e5 gj\u00f8re mennesker i stand til \u00e5 delta i alle dagliglivets aktiviteter. Det dreier seg ikke kun om yrkesaktivitet, men ogs\u00e5 slikt som \u00e5 vaske seg og kle p\u00e5 seg, matlaging, husarbeid, barnepass, fritidsaktiviteter, innkj\u00f8p, reise med offentlig transport med mer. Ergoterapeuter kan hjelpe mennesker med bevegelsesvansker (slik som fysioterapeuter), men ogs\u00e5 med symptomer som utmattethet, smerte, dissosiative anfall, kognitive vansker, lav selvtillit, anspenthet, nedstemthet osv. Ergoterapeuter fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvilken innvirkning FNL-plager har p\u00e5 evnen til \u00e5 gjennomf\u00f8re dagliglivets aktiviteter. Behandling baseres p\u00e5 m\u00e5l som settes av den enkelte. Pasient og ergoterapeut samarbeider om \u00e5 utvikle strategier for \u00e5 overvinne hindre, \u00f8ke ferdigheter, opparbeide uavhengighet og selvtillit. <\/p>\n\n\n\n
Sette seg m\u00e5l<\/h3>\n\n\n\n
Det \u00e5 sette opp m\u00e5l er en viktig del av opptreningen ved FNL, og ergoterapeuter kan bidra med \u00e5 sette opp realistiske og oppn\u00e5elige m\u00e5l. Graderte m\u00e5l kan bidra til \u00e5 bygge tro p\u00e5 egne ferdigheter og dermed til raskere framgang. <\/p>\n\n\n\n
Et eksempel:<\/p>\n\n\n\n
Trinn \u00e9n: Identifiser m\u00e5lene dine og skriv dem ned. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke b\u00e5de i kort- og langsiktige m\u00e5l, for eksempel ukentlig, 1,3,6, 9 og 12 m\u00e5neder. Andre foretrekker mer fleksible rammer, finn ut hva som passer best for deg!<\/p>\n\n\n\n
Trinn to: Sett opp trinn rettet mot \u00e5 oppn\u00e5 hvert av dine m\u00e5l. Trinnene b\u00f8r v\u00e6re realistiske og tiln\u00e6rmes gradvis. Ikke legg listen for h\u00f8yt, uoppn\u00e5elige m\u00e5l kan medf\u00f8re frustrasjon, skape angst og bryte ned selvtilliten. <\/p>\n\n\n\n
Trinn tre: S\u00f8rg for at du kan se m\u00e5lene regelmessig, for eksempel ved \u00e5 henge opp en lapp p\u00e5 kj\u00f8leskapet. <\/p>\n\n\n\n
Trinn fire: Snakk med dine n\u00e6rmeste om m\u00e5lene slik at de kan st\u00f8tte deg.<\/p>\n\n\n\n
Trinn fem: Kryss av for hvert m\u00e5l du n\u00e5r og g\u00e5 videre. Spar p\u00e5 oppn\u00e5dde m\u00e5lsetninger som referansepunkter. <\/p>\n\n\n\n
Selvtillit er n\u00f8kkelen! Ikke g\u00e5 videre f\u00f8r du f\u00f8ler deg trygg p\u00e5 ett trinn. Denne graderte tiln\u00e6rmingen kan benyttes for ethvert m\u00e5l du setter deg.<\/p>\n\n\n\n
Merk: Det er viktig \u00e5 huske at det er veldig vanlig at funksjonelle plager varierer over tid. Du har letterefor \u00e5 f\u00e5 sterkere plager hvis du utsettes for fysiske eller emosjonelle belastninger. Ikke mist motet selv om du skulle oppleve at funksjonen din iblant svekkes. Graderte m\u00e5lsettinger kan hjelpe deg tilbake. G\u00e5 noen trinn tilbake og bygg gradvis opp aktiviteten igjen. <\/p>\n\n\n\n Behandling av utmattelse og smerte st\u00e5r sentralt innen ergoterapeutisk behandling av mennesker med funksjonell nevrologisk lidelse. Dette kan kalles oppl\u00e6ring i “pacing” (det finnes ikke noen etablert norsk betegnelse p\u00e5 pacing<\/em>, oa.). Ergoterapeuter fors\u00f8ker \u00e5 st\u00f8tte pasienter med \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere utl\u00f8sende faktorer, for eksempel stor variasjon i aktivitetsniv\u00e5, d\u00e5rlig s\u00f8vnhygiene, d\u00e5rlig kroppsholdning, nedsatt engasjement i egenomsorg (personlig hygiene, sunt kosthold, trening). <\/p>\n\n\n\n Gradert trening ved hjelp av arbeid\/hvile-prinsippet samtidig som man integrerer andre symptomh\u00e5ndteringsteknikker (eksempelvis normal bevegelse, avspenningsteknikker) er ogs\u00e5 et sentralt element i ergoterapeutisk behndling av FNL.<\/p>\n\n\n\n Ergoterapeuter arbeider sammen med psykoteraputer for \u00e5 hjelpe mennesker med FNL til \u00e5 hp\u00e5ndtere stress, nedsatt stemningsleie, lav motivasjon og angst. Vi kan gj\u00f8re dette ved \u00e5:<\/p>\n\n\n\n \u00d8ke selvbevisstheten omkring tegn og symptomer p\u00e5 stress og angst (eks. svette, hjertebank, gel\u00e9 i beina). <\/p>\n\n\n\n Identifisere situasjoner\/aktiviteter som er stressende eller vanskelige og hvorfor det er slik.<\/p>\n\n\n\n Utforske avspennings- og stressmestringsteknikker. Integrere disse i daglige rutiner. <\/p>\n\n\n\n St\u00f8tte gradert eksponering for vanskelige eller stressende oppgaver\/situasjoner, for eksempel \u00e5 reise med offentlig transport).<\/p>\n\n\n\n Gjenopprette balanse mellom aktiviteter i dagliglivet for \u00e5 \u00f8ke motstandsdyktighet mot stress.<\/p>\n\n\n\n Hjelpe mennesker med FNL til \u00e5 gjenvinne sin identitet i hverdagsaktiviteter – f\u00e5 tilbake en f\u00f8lelse av “Jeg kan”, bryte ned grunner til \u00e5 unng\u00e5 visse aktiviteter og oppmuntre til positiv risikotaking. <\/p>\n\n\n\n FNL kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 fortsette i arbeid\/studier, eller \u00e5 komme tilbake til dette etter en sykdomsperiode. Kolleger p\u00e5 jobb\/studier kan ha en begrenset forst\u00e5else av problemene FNL kan medf\u00f8re, og “skjulte” symptomer som utmattelse kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 forklare. Ergoteraputer er godt egnet til \u00e5 assistere med dette, ved \u00e5:<\/p>\n\n\n\n Hjelpe til med \u00e5 identifisere hvordan symptomer p\u00e5virker funksjonsniv\u00e5et innen jobb og studier.<\/p>\n\n\n\n Hjelpe med \u00e5 integrere till\u00e6rt symptommestring i jobbsituasjonen. <\/p>\n\n\n\n Tilby oppl\u00e6ring\/informasjon til arbeidsgiver\/l\u00e6rere om symptomer\/plager og hvordan den aktuelle personen best kan st\u00f8ttes.<\/p>\n\n\n\n Tilby r\u00e5d om rimelige tilpasninger, for eksempel nye oppgaver p\u00e5 jobb, endret arbeidstid, utvidet eksamensfrist etc.<\/p>\n\n\n\n Ergoteraputer kan noen ganger s\u00f8rge for mobiliseringshjelpemidler (som rullestol), s\u00e5 vel som andre tilpasninger (for eksempel ramper). Dette er et komplisert tema. Mange med FNL har opplevd \u00e5 bli fortalt at de ikke skal benytte slike hjelpemidler. Grunnen til dette er at det er en allmenn oppfatning at slikt utstyr kan ha en uheldig innflytelse p\u00e5 bevegelsesm\u00f8nster og s\u00e5ledes forhindre eller forsinke bedring. Hjelpemidler kan ogs\u00e5 medf\u00f8re sekund\u00e6re problemer som leddsmerter og muskelsvekkelse. Derfor er det i de fleste tilfeller bedre \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige hjelpemidler, spesielt om symptomene er nyoppst\u00e5tte. <\/p>\n\n\n\n Det er en annen situasjon om en person kan risikere \u00e5 skade seg uten hjelpemidler, eller om vedkommende fortsatt har funksjonsnedsettelse etter behandling. I slike tilfeller kan det riktige utstyret \u00f8ke uavhengighet og livskvalitet. Vi anbefaler \u00e5 bruke sunn fornuft n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, og gjerne s\u00f8ke r\u00e5d hos en ergoterapeut med erfaring med FNL. <\/p>\n\n\n\n Ergoterapeuter kan ogs\u00e5 bist\u00e5 med \u00e5 gi r\u00e5d om h\u00e5ndtering av omsorgsbehov (enten ved bidrag fra familie eller offentlige tilbud). Rehabilitering ved en ergoterapeut kan ogs\u00e5 gi \u00f8kt selvhjulpenhet og dermed mindre omsorgsbehov over tid. Selv om vi anerkjenner at omsorgsytere kan v\u00e6re helt n\u00f8dvendig og riktig i noen tilfelle, kan langvarig hjelp medf\u00f8re<\/p>\n\n\n\n Nedsatt selvtillit<\/p>\n\n\n\n Redusert fysisk kapasitet<\/p>\n\n\n\n Redusert uavhengighet<\/p>\n\n\n\n Hvis n\u00e6r familie gir hjelpen kan det ha negativ effekt p\u00e5 relasjonen<\/p>\n\n\n\n Ergoterapeuter oppmuntrer derfor mennesker med FNL til \u00e5 arbeide med \u00e5 gjennomf\u00f8re daglige gj\u00f8rem\u00e5l p\u00e5 en normal m\u00e5te med begrenset avhengighet av utstyr eller hjelp fra andre. Dette styrker uavhengighet, og gir muligheter for rehabilitering og bedring. Man oppfordrer mennesker med FNL til \u00e5 se p\u00e5 deltagelse i daglige gj\u00f8rem\u00e5l som en form for rehabilitering. <\/p>\n\n\n\n Hovedm\u00e5let med ergoterapi er \u00e5 hjelpe mennesker med \u00e5 fungere i dagliglivet<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":1809,"parent":1012,"menu_order":299,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/637"}],"collection":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=637"}],"version-history":[{"count":148,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/637\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15617,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/637\/revisions\/15617"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1012"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1809"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=637"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/image.png\")
Behandling av utmattelse og smerte<\/h3>\n\n\n\n
\u00c5 jobbe med psykologiske terapier<\/h3>\n\n\n\n
H\u00e5ndtere yrkesrelaterte roller (studier, betalt eller frivillig arbeid)<\/h3>\n\n\n\n
Hjelpemidler og tilpasning<\/h3>\n\n\n\n
R\u00e5d om omsorgsbehov<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2023\/02\/image-1.png\")