La oss f\u00f8rst se p\u00e5 det andre sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHva er det som har g\u00e5tt galt i kroppen min og gir symptomer?\u00bb eller, formulert p\u00e5 en annen m\u00e5te, \u00abHvordan oppst\u00e5r symptomene?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
For alle symptomene ved funksjonelle nevrologiske lidelser beskrevet p\u00e5 dette nettstedet er svaret at det er et problem med nervesystemets funksjon.<\/p>\n\n\n\n
For symptomer som svakhet<\/a> og bevegelsesforstyrrelser er det et problem med hvordan hjernen sender signaler til kroppen.<\/p>\n\n\n\n For symptomer som nummenhet <\/a>og smerte <\/a>er det et problem med m\u00e5ten hjernen mottar signaler fra kroppen p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Ved funksjonelle anfall<\/a> eller dissosiative symptomer<\/a> er hjernen i en transeliknende tilstand, litt som ved hypnose.<\/p>\n\n\n\n Vi begynner \u00e5 forst\u00e5 de komplekse prosessene som er forstyrret i nervesystemet hos pasienter med funksjonelle nevrologiske lidelser og ved relaterte tilstander som kronisk smerte.<\/p>\n\n\n\n Funksjonell hjerneavbildning viser hvilke deler av hjernen som er aktiverte eller underaktiverte hos mennesker med funksjonelle nevrologiske lidelser.<\/p>\n\n\n\n Vi vil n\u00e5 beskrive noen av disse studiene.<\/p>\n\n\n\n I den f\u00f8rste studien unders\u00f8kte man hjernen til fire pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse med nummenhet og svakhet i en kroppshalvdel med SPECT, det vil si en unders\u00f8kelse som kan m\u00e5le blodstr\u00f8m i hjernen.<\/p>\n\n\n\n Pasientene ble unders\u00f8kt mens de hadde symptomer og igjen n\u00e5r symptomene hadde bedret seg.<\/p>\n\n\n\n Det er her viktig \u00e5 understreke at denne unders\u00f8kelsen m\u00e5ler hjernens FUNKSJON og ikke STRUKTUR, slik som en vanlig MR-unders\u00f8kelse.<\/p>\n\n\n\n Unders\u00f8kelsene viste at et omr\u00e5de i hjernen som kalles thalamus ikke fungerte helt normalt mens pasientene hadde symptomer. Du kan se dette omr\u00e5de merket med gult i figuren nedenfor. Hvis man f\u00e5r et slag i dette omr\u00e5det vil en f\u00e5 nummenhet i motsatt kroppshalvdel.<\/p>\n\n\n\n Omr\u00e5det i gult p\u00e5 figuren over (thalamus) var underaktivert hos menneskene med funksjonell nevrologisk sykdom med redusert funksjon i motsatt kroppshalvdel. (Vuilleumier P, et al. Brain 2001; 124: 1077\u20131090)<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r pasientenes symptomer hadde bedret seg, s\u00e5 var ogs\u00e5 SPECT-resultatene mer normale.<\/p>\n\n\n\n I en annen viktig studie av funksjonell nevrologisk lidelse deltok \u00e5tte mennesker med funksjonell skjelving. Deltakernes hjerner ble s\u00e5 unders\u00f8kt med fMR. fMR st\u00e5r for funksjonell MR og gir informasjon om hjernens funksjon og ikke dens struktur.<\/p>\n\n\n\n I dette prosjektet m\u00e5lte forskerne hjerneaktiviteten n\u00e5r funksjonell skjelving var tilstede. Deltakerne ble s\u00e5 bedt om \u00e5 skjelve med vilje og hjerneaktiviteten ble igjen m\u00e5lt. Forskerne sammenliket s\u00e5 de to unders\u00f8kelsene med hverandre for \u00e5 se om det var forskjeller.<\/p>\n\n\n\n Resultatene var veldig interessante. Forskerne fant at et omr\u00e5de i hjernen kalt h\u00f8yre temporo-parietalkorteks var underaktivert ved funksjonell skjelving. Dette er et viktig knutepunkt i hjernenettverket som gir oss opplevelse av kontroll p\u00e5 egne handlinger. P\u00e5 engelsk kalles omtales dette som nettverket for \u00abself-agency\u00bb og p\u00e5 norsk kan det kalles for “nettverket for kontrollopplevelse”. Dette nettverket fungerer ikke s\u00e5 bra ved funksjonelle nevrologiske lidelser. Dette kan forklare hvorfor det for andre kan virke som pasienten har viljestyrte bevegelser ved funksjonelle nevrologiske lidelser, samtidig som det er helt reelt at pasientene selv opplever at bevegelsene skjer uten at en har kontroll p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n Du har kanskje h\u00f8rt om fantomlemsyndromet eller fantomlemsmerte. Dette er en tilstand hvor en arm eller et ben blir amputert, men hvor man f\u00f8ler at kroppsdelen fremdeles er der. Studier av fantomlemsyndromet har vist at det som h\u00f8yst sannsynlig g\u00e5r galt er at \u00abkartet\u00bb for armen eller benet i hjernen har blitt feil.<\/p>\n\n\n\n Hjernens \u00abkart\u00bb for kroppen b\u00f8r forandre seg n\u00e5r det kommer inn ny informasjon. S\u00e5 hvis du mister ditt venstre ben skal hjernen registrere dette slik: \u00abOppdater! \u2013 ikke lenger et venstre ben\u00bb. Ved fantomlemsyndrom er det denne oppdateringsprosessen som g\u00e5r galt. Forskere tror at hjernen har en veldig sterk antagelse om at benet fremdeles er der. Denne antagelsen er s\u00e5 sterk og hjernen har hatt den i s\u00e5 mange \u00e5r, at til og med etter amputasjonen mener hjernen at benet er intakt. Og, hvis hjernen mener at benet fremdeles er der, ja, da vil man selv ogs\u00e5 oppleve at benet er der!<\/p>\n\n\n\n Vi tror at noe liknende skjer ved funksjonelle nevrologiske lidelser. Men, istedenfor en sterk antagelse om at benet ER der, utvikler hjernen av ulike \u00e5rsaker en antagelse om at benet IKKE er der.<\/p>\n\n\n\n Problemet er igjen, selv om hjernen f\u00e5r informasjon om at benet fremdeles er der, at antagelsen om at benet IKKE er der er for sterk. Hjernen oppdateres ikke, akkurat som ved fantomlemsyndrom, og personen opplever hjernens antagelse om at benet ikke er der.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er det slik at hjernen antar en kroppsdel IKKE er der? Det kan v\u00e6re flere \u00e5rsaker til det:<\/p>\n\n\n\n \u2022 fordi kroppsdelen er smertefull og hjernen fors\u00f8ker \u00e5 bli kvitt smerten<\/p>\n\n\n\n \u2022 fordi det har v\u00e6rt et migreneanfall eller annet nevrologisk symptom fra en kroppsdel som har startet kroppens \u00abkjemp eller flykt-respons\u00bb og hjernen fors\u00f8ker \u00ab\u00e5 sl\u00e5 av\u00bb den kroppsdelen<\/p>\n\n\n\n \u2022 fordi hjernen er vant til \u00e5 \u00absl\u00e5 av\u00bb kroppsdeler ved truende opplevelser.<\/p>\n\n\n\nHjerneomr\u00e5der som er underaktiverte ved funksjonelle sansesymptomer<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/06\/Hemi.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Not-Imagined.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n\u00abNettverket for kontrollopplevelse\u00bb i hjernen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Funksjonell nevrologisk lidelse er det motsatte av fantomlemsyndromet<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2021\/06\/Phantom-Limb.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nKronisk smerte og hjernen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Volume.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n