{"id":600,"date":"2020-11-30T15:53:53","date_gmt":"2020-11-30T15:53:53","guid":{"rendered":"https:\/\/ftd.cognihealth.in\/?page_id=600"},"modified":"2025-05-11T12:16:32","modified_gmt":"2025-05-11T12:16:32","slug":"health-anxiety","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/common-associated-symptoms\/health-anxiety\/","title":{"rendered":"Helseangst"},"content":{"rendered":"\n

Denne siden g\u00e5r litt mer i detalj omkring \u00abhelseangst\u00bb. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 lese siden om bekymringer og angst<\/a> f\u00f8rst, om du ikke allerede har gjort det.<\/p>\n\n\n\n

Den vanligste \u00e5rsaken til angst eller bekymring hos pasienter med funksjonelle symptomer er bekymring over symptomene i seg selv. Hva skyldes de? Hvorfor er det ingen som tror meg? Holder jeg p\u00e5 \u00e5 bli gal? Er det noe alvorlig? Vil jeg bli uf\u00f8r?<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

..pasienten vet at disse bekymringene for alvorlig sykdom er irrasjonelle men klarer ikke \u00e5 kvitte seg med dem\u2026<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene omkring symptomene er h\u00f8yst forst\u00e5elige. N\u00e5r du g\u00e5r til legen h\u00e5per du \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 hva som er galt med deg.<\/p>\n\n\n\n

Vanskeligheter kan oppst\u00e5 n\u00e5r<\/p>\n\n\n\n

  1. Legen ikke gir en forklaring.<\/strong> Legen kan si \u00abdet er ikke noe \u00e5 bekymre seg for\u00bb eller \u00abdette skyldes stress\u00bb (som ikke h\u00f8res ut som noen god forklaring om du ikke f\u00f8ler deg stresset). Slike typer forklaringer medf\u00f8rer ofte at pasienter lurer p\u00e5 hva som er galt med dem.<\/li>
  2. Pasienten ikke tror p\u00e5 forklaringen som legen gir.<\/strong> For eksempel kan en lege fortelle en pasient at hodepinen skyldes migrene eller for h\u00f8yt forbruk av smertestillende, men for pasienten virker hodepinen mye verre enn som s\u00e5, og pasienten er fortsatt overbevist om at det er en hjernesvulst.<\/li>
  3. Pasienten tror p\u00e5 forklaringen, men s\u00e5 kommer irrasjonell frykt for symptomene tilbake (helseangst). <\/strong>Noen pasienter f\u00e5r en fornuftig forklaring p\u00e5 sine symptomer, og faller midlertidig til ro med denne. Men ofte varer bare denne roen noen dager f\u00f8r ny tvil om diagnosen oppst\u00e5r og alle sp\u00f8rsm\u00e5lene beskrevet over kommer tilbake.  <\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Vanligvis vet pasientene at bekymringene for alvorlig sykdom er irrasjonelle men de klarer likevel ikke \u00e5 kvitte seg med dem. De kan bli tiltagende engstelige for hva som skjer og starte med \u00e5 opps\u00f8ke forskjellige leger for \u00e5 f\u00e5 andre synspunkter eller kanskje bare for \u00e5 bli beroliget p\u00e5nytt. De kan begynne \u00e5 s\u00f8ke helsetjenester utenfor normale \u00e5pningstider eller legevakt.<\/p>\n\n\n\n

    I mellomtiden kan \u00f8kende bekymring om symptomene gj\u00f8re selve symptomene verre, ofte med forverret svimmelhet, hodepine og tretthet.<\/p>\n\n\n\n

    \u00d8kende symptomer kan f\u00e5 noen pasienter til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av sine plager ved hjelp av internett. Dette kan medf\u00f8re at de oppdager nye og mer skremmende muligheter. <\/p>\n\n\n\n

    Det siste scenariet kalles helseangst. Det er faktisk veldig vanlig, men vanskelig for pasienter og leger \u00e5 diskutere. Det \u00e5 v\u00e6re \u00abhypokonder\u00bb er generelt stigmatisert i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

    Men \u00e5 ha helseangst er i virkeligheten sv\u00e6rt belastende for dem det gjelder. Deres symptomer er veldig virkelige: hvis ikke de var det, ville de ikke for\u00e5rsake s\u00e5 mye bekymring.<\/p>\n\n\n\n

    Bare en liten andel av pasientene med funksjonelle lidelser har mye helseangst. Den helseangsten som leger tillegger pasienter med funksjonelle lidelser oppst\u00e5r fordi pasientene aldri har blitt gitt noen som helst forklaring p\u00e5 sine symptomer (s\u00e5 det er knapt overraskende at de fortsetter \u00e5 bekymre seg for dem).<\/p>\n\n\n\n

    Helseangst<\/h3>\n\n\n\n

    Helseangst kan bare behandles n\u00e5r b\u00e5de lege og pasient ser at dette faktisk foreligger.<\/p>\n\n\n\n

    N\u00e5r s\u00e5 er tilfelle, er det viktig at legen slutter med \u00e5 bare berolige. Dette vil bare ha midlertidig effekt.<\/p>\n\n\n\n

    I stedet b\u00f8r legen arbeide med \u00e5 forklare ting p\u00e5 en slik m\u00e5te at pasienten f\u00e5r en forklaring p\u00e5 symptomene som \u00absl\u00e5r ned\u00bb alternative, mer skremmende forklaringer.<\/p>\n\n\n\n

    Pasienten p\u00e5 sin side kan m\u00e5tte godta \u00e5 ikke lete p\u00e5 internett eller b\u00f8ker etter nye forklaringer, og ikke opps\u00f8ke andre leger og spesialister.<\/p>\n\n\n\n

    Noen ganger kan helseangst l\u00f8se seg ganske dramatisk og suksessfullt med en gang pasienten vet hva det er. Men \u00e5 komme til det stadiet kan v\u00e6re vanskelig.  <\/p>\n\n\n\n

    Les evt. Ians historie<\/a> for en beskrivelse av hvordan det kan v\u00e6re \u00e5 ha helseangst (P\u00e5 engelsk)<\/p>\n\n\n\n

    \n\n\n\n

    Videoen nedenfor er en episode fra serien \u201cInsight\u201d fra det australske TV-selskapet SBSS \u2013 det ble sendt i september 2016. De f\u00f8rste 20 minuttene fokuserer p\u00e5 to pasienter med helseangst som er hovedsaklig kognitiv, dvs de bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 tenke og bli stresset av tanker om sykdom.<\/p>\n\n\n\n

    \n