Det er vanligvis en nevrolog som stiller diagnosen funksjonell myoklonus. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 stille diagnosen fordi det kreves bred kunnskap om mange, ogs\u00e5 sjeldne sykdommer i nervesystemet som kan gi br\u00e5 muskelsammentrekninger og myoklonus. <\/p>\n\n\n\n
Dette er eksempler p\u00e5 hva en nevrolog vil se etter for \u00e5 diagnostisere funksjonell myoklonus:<\/p>\n\n\n\n
1. Br\u00e5 muskelsammentrekninger som affiserer brystkasse, mage eller rygg<\/p>\n\n\n\n
2. Om tilstanden starter plutselig, kommer \u00absom ut av det bl\u00e5\u00bb, og det er ingen tegn til annen underliggende sykdom<\/p>\n\n\n\n
3. Affeksjon av ansiktet, stemme eller talen hos en pasient som har rykninger ellers i kroppen<\/p>\n\n\n\n
4. Rykninger som f\u00f8rer til framoverb\u00f8y av overkroppen n\u00e5r en g\u00e5r<\/p>\n\n\n\n
5. Muskelsammentrekninger som kan undertrykkes eller utsettes av pasienten selv ved avledningsteknikker<\/p>\n\n\n\n
6. I enkelte forskningsprosjekter kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 gjennomf\u00f8re en elektroencefalografi (EEG)-basert m\u00e5ling av elektrisk aktivitet i hjerneomr\u00e5dene som styrer bevegelse. Ved slike m\u00e5linger registrerer man endringer i hjernens elektriske aktivitet som typisk kommer f\u00f8r en rykning ved funksjonell myoklonus. Denne endringen kan man kalle et beredskapspotensial (dette omtales ogs\u00e5 som \u00abbereitschaftspotential\u00bb). Man kan bare se dette om man gj\u00f8r opptak av mange rykninger hos en person. Dette er en ressurskrevende og komplisert unders\u00f8kelse og brukes hovedsakelig i forskning og ikke som en rutinetest. Bildet nedenfor viser et beredskapspotensial hos en pasient med funksjonell myoklonus.<\/p>\n\n\n\n Over halvparten av pasienter med funksjonell myoklonus opplever forvarsler f\u00f8r noen av rykningene. Slik forvarsler kan vare fra sekunder til minutter. Noen pasienter beskriver en gradvis \u00f8kende f\u00f8lelse av spenning som rykningen forbig\u00e5ende tar bort. Man \u00f8nsker alts\u00e5 ikke \u00e5 f\u00e5 rykningen, men noen ganger f\u00f8ler man at den gj\u00f8r noe nyttig. \u00c5 bli klar over dette kan v\u00e6re nyttig for behandlingen.<\/p>\n\n\n\n Man skal ikke bli urolig om man ikke opplever det som beskrives i avsnittet ovenfor ettersom det ikke gjelder alle med funksjonell myoklonus.<\/p>\n\n\n\n Nedenfor kan du lese litt om spesifikk behandling for myoklonus, men se gjerne ogs\u00e5 p\u00e5 de \u00f8vrige sidene om behandling [LENKE]. <\/p>\n\n\n\n Det er veldig viktig at man f\u00f8ler diagnosen er korrekt. Hvis ikke kan det bli krevende \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00f8velsene som anbefales her.<\/p>\n\n\n\n Hvis man er uenig i at funksjonell myoklonus er riktig diagnose b\u00f8r en se p\u00e5 grunnlaget for at diagnosen ble stilt. Skjelvingene b\u00f8r da ha trekk som beskrevet ovenfor ved funksjonell myoklonus. Hvis det er slik at rykningene passer godt med beskrivelsene er det veldig sannsynlig at diagnosen er korrekt.<\/p>\n\n\n\n Man trenger ellers ikke v\u00e6re stresset for \u00e5 ha funksjonell myoklonus. Det er faktisk slik at funksjonell myoklonus er ofte mest uttalt n\u00e5r man er avslappet og ikke tenker p\u00e5 noe spesielt. Kanskje trodde en ikke p\u00e5 diagnosen fordi legen foreslo at rykningene var stress-relaterte? I s\u00e5 tilfelle kan det ha blitt en misforst\u00e5else. Vi vet at stress kan ha betydning for symptomene hos mange, men ikke alle med funksjonell myoklonus. Dermed har det ingen betydning for diagnosen om man har opplevd stress eller ikke.<\/p>\n\n\n\n Behandlingen av funksjonell myoklonus er noks\u00e5 utfordrende. Ofte har man hatt symptomene en tid og de kan ha blitt \u00aben vane\u00bb. Det f\u00f8lgende kan v\u00e6re nyttig<\/p>\n\n\n\n 1. Hvis man f\u00e5r et forvarsel f\u00f8r rykninger starter kan en fors\u00f8ke avledningsteknikker for \u00e5 forhindre at rykningene begynner. Man kan bruke de samme teknikkene [LENKE] som er beskrevet for dissosiative anfall. Noen pasienter forteller at n\u00e5r de gj\u00f8r dette kan de utsette anfallet litt, men s\u00e5 kan det komme komme ett eller flere veldig kraftige rykninger. Men, gi ikke opp om dette skjer \u2013 det kan vise seg at dette etter hvert kan hjelpe en til \u00ab\u00e5 bryte vanen\u00bb. <\/p>\n\n\n\n 2. Forventer en \u00e5 f\u00e5 rykninger i bestemte situasjoner, for eksempel n\u00e5r man legger seg om kvelden for \u00e5 sove eller er p\u00e5 et offentlig sted? Hjernen fungerer p\u00e5 en slik m\u00e5te at selv om man ikke \u00f8nsker det, kan noe skje n\u00e5r en har forventning om det. Dette kalles ogs\u00e5 en \u00abbetinget respons\u00bb og er noe som psykologer kjenner godt til n\u00e5r det gjelder hjernens \u00abvaner\u00bb. Kanskje kan det \u00e5 utfordre disse tankene og forventningene hjelpe en til \u00e5 bedre rykningene.<\/p>\n\n\n\n 3. Medisiner har ofte liten effekt ved funksjonell myoklonus. De fleste pasienter med funksjonell myoklonus har fors\u00f8kt beroligende medisiner, slik som Vival, uten effekt.<\/p>\n\n\n\n 4. Hypnose. Noen ganger kan hypnose hjelpe mot rykninger og enkelte kan l\u00e6re seg selvhypnose som s\u00e5 kan gj\u00f8res hjemme.<\/p>\n\n\n\n Dessverre opplever mange pasienter at funksjonell myoklonus er et problem som ikke blir borte med det f\u00f8rste. Likevel, det er absolutt verdt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 teknikkene som kan bedre symptomene. Og, mange synes det hjelper \u00e5 f\u00e5 en diagnose og \u00e5 f\u00e5 vite mer om hva funksjonell myoklonus er.<\/p>\n\n\n\n Til slutt litt om godartete muskelrykninger, som en ogs\u00e5 ofte kaller \u00ableamus\u00bb eller \u00abgodartede fascikulasjoner\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Leamus regnes vanligvis ikke som en funksjonell nevrologisk lidelse, er godartet, men kan gi bekymring og kan v\u00e6re til stede sammen med noen av de andre symptomene som er beskrevet p\u00e5 dette nettstedet. Derfor nevnes leamus her.<\/p>\n\n\n\n De fleste mennesker opplever mild leamus av og til, s\u00e6rlig rundt \u00f8yne og i fingre. Slike muskelrykninger er s\u00e5 vanlige at vi regner det som helt normalt \u00e5 oppleve det av og til.<\/p>\n\n\n\n Men, noen mennesker opplever stadig mer leamus slik at dette etter hvert er til stede flere steder i kroppen det meste av tiden. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at man kan bli bekymret over hva slik leamus skyldes og slik bekymring kan ytterligere forverre muskelrykningene.<\/p>\n\n\n\n Man vet at utbredt godartet leamus som dette forekommer hyppigere hos medisinstudenter og leger som, n\u00e5r de f\u00e5r disse symptomene, blir bekymrede for at de har f\u00e5tt motornevronsykdom (amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en type motornevronsykdom).<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 nevne at muskelrykningene ved godartede fascikulasjoner arter seg p\u00e5 annen m\u00e5te enn dem man kan se ved motornevronsykdommer. Det er ogs\u00e5 andre \u00e5rsaker til utbredte muskelrykninger enn de vi har nevnt her, men godartede fascikulasjoner er den klart vanligste \u00e5rsaken.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 hva slike muskelrykninger er kan, som for funksjonelle symptomer, bidra til at rykningene over tid g\u00e5r over av seg selv.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/beredskapspotensial.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nHvordan kan dette behandles?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Stoler du p\u00e5 at diagnosen er riktig?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\u00d8velser for funksjonell myoklonus<\/strong><\/h3>\n\n\n\n