{"id":577,"date":"2020-11-30T02:48:52","date_gmt":"2020-11-30T02:48:52","guid":{"rendered":"https:\/\/ftd.cognihealth.in\/?page_id=577"},"modified":"2024-09-08T16:15:49","modified_gmt":"2024-09-08T16:15:49","slug":"functional-gait-disorder","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-gait-disorder\/","title":{"rendered":"Funksjonelle gangvansker"},"content":{"rendered":"\n<h3>Hva er funksjonelle gangvansker?<\/h3>\n\n\n\n<p>Det \u00e5 ha en funksjonell bevegelsesforstyrrelse betyr at man beveger kroppen p\u00e5 en unormal m\u00e5te, eller at man har en unormal hvileposisjon i deler av kroppen. \u00c5rsaken er ikke en nevrologisk sykdom, men at funksjonen er endret.<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes mange ulike typer vansker med \u00e5 g\u00e5 som ledd i en funksjonell lidelse. Som ved alle andre funksjonelle lidelser skyldes ikke dette at man g\u00e5r slik med vilje. Bevegelsesforstyrrelsen er ikke viljestyrt.<\/p>\n\n\n\n<p>Her vises en film av Miranda Licence fra 2016. Hun er fra Queensland i Australia og har laget en film der hun deler sine opplevelser med \u00e5 ha en funksjonell gangforstyrrelse med onkelen Jeff Licence.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg er sv\u00e6rt takknemlig for at Jeff og Miranda har latt meg vise denne filmen her. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed-youtube wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"How am I running when I cant walk ? Recovery from FND gait disorder\" width=\"745\" height=\"419\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/Y2kwQrhxttU?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\"\/>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Dette er de vanligste typer av funksjonell gangforstyrrelse:<\/p>\n\n\n\n<ul type=\"1\"><li><strong>Slepende gange<\/strong><\/li><\/ul>\n\n\n\n<p>En av de vanligste funksjonelle gangforstyrrelsene er \u201cslepende gange\u201d, Dette kan ses hos personer med funksjonell svakhet i et bein. Du kan lese mer om funksjonell svakhet i beinet <a href=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-limb-weakness\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" width=\"402\" height=\"251\" src=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Funktionell-bensvaghet-2-bilder.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-7601\" srcset=\"https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Funktionell-bensvaghet-2-bilder.jpg 402w, https:\/\/neurosymptoms.org\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/Funktionell-bensvaghet-2-bilder-300x187.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 402px) 100vw, 402px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Mennesker med funksjonell svakhet i beinet vil ofte slepe beinet langs bakken. Ofte ser det ikke like dramatisk ut som dette. Ankelen er ofte vendt innover eller utover slik som p\u00e5 bildet, Noen f\u00f8ler at beinet dras mot bakken, nesten som ved en magnet,&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<ul><li><strong>Plutselig knekk i kn\u00e6rne<\/strong>. Dette skjer ofte hos mennesker som har funksjonell svakhet i et eller begge bein. Hvis begge beina knekker sammen samtidig kan det f\u00f8re til et <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-drop-attacks\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"\/nb_NO\/symptoms\/fnd-symptoms\/functional-drop-attacks\/\" target=\"_blank\">drop attack<\/a>.  Det b\u00f8r noen ganger unders\u00f8kes om det kan v\u00e6re andre \u00e5rsaker, slik som skade eller sykdom i kn\u00e6rne, som gj\u00f8r at kn\u00e6rne plutselig svikter.<\/li><li><strong>Sm\u00e5 og langsomme skritt. <\/strong>&nbsp;Gangen er ust\u00f8 og skittene er korte, nesten som om man skulle g\u00e5 p\u00e5 isen. Beina er ofte ganske stive og beina litt fra hverandre. Mange som g\u00e5r slik har falt tidligere og er blitt redde for \u00e5 falle igjen<\/li><li><strong>Vaggende gange<\/strong>. Ved denne typen funksjonell gangforstyrrelse vagger man fra side til side, spesielt er det overkroppen som vagger. Beina fors\u00f8ker \u00e5 rette opp i vaggingen for \u00e5 unng\u00e5 at man faller. Det ser ut som om personen skal til \u00e5 falle, men likevel klarer \u00e5 hente seg inn igjen.<\/li><li><strong>Hyperkinetisk gange<\/strong>. Ved denne typen funksjonell gangforstyrrelse har man un\u00f8dvendig store og ofte dramatiske bevegelser i arm, bein eller kropp. Hos noen er disse bevegelsene spesielt tilstede ved gange og ikke i ro.<\/li><li><strong>Krokete gange. <\/strong>Ved denne sjeldne&nbsp; funksjonelle gangforstyrrelsen ser det ut som om personen er helt krokete i kroppen. Dette kommer ofte hos personer som er veldig redde for \u00e5 falle<strong>.<\/strong><\/li><\/ul>\n\n\n\n<h3><strong>Funksjonelle problemer i st\u00e5ende stilling<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p>Dette kalles for astasi. Det betyr at man har problemer med \u00e5 st\u00e5, men klarer \u00e5 g\u00e5 normalt. Personer som har dette, vil ofte klare \u00e5 st\u00e5 normalt hvis de  blir distrahert med noe, som hvis de spiller et spill p\u00e5 mobiltelefonen eller de skal gjette hvilke tall som skrives bak p\u00e5 ryggen deres.<\/p>\n\n\n\n<h3><strong>Hvordan stilles diagnosen?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p>Diagnosen funksjonell gangforstyrrelse b\u00f8r oftest gj\u00f8res av en nevrolog. Det kan noen ganger v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille funksjonelle gangforstyrrelser og gangforstyrrelser som skyldes en nevrologisk sykdom. Derfor kreves det oftest ekspertkunnskap om hele panoramaet av bevegelsesforstyrrelser som mennesker med nevrologisk sykdommer kan ha for \u00e5 kunne si at en bevegelsesforstyrrelse er funksjonell. Selv nevrologer skal v\u00e6re spesielt grundige n\u00e5r det gjelder \u00e5 sette denne diagnosen. Vi vet fra studier at gangforstyrrelser oftere diagnostiseres feilaktig som funksjonelle enn andre funksjonelle tilstander.<\/p>\n\n\n\n<p>Det betyr likevel ikke at man ikke klarer \u00e5 stille diagnosen.<\/p>\n\n\n\n<p>Kjennetegn som kan hjelpe med \u00e5 stille diagnosen:<\/p>\n\n\n\n<ol type=\"1\"><li>Holdepunkter for funksjonell tremor eller funksjonell lammelse&nbsp; ved unders\u00f8kelse av pasienten<\/li><li>Hyppige sidesteg og at gangen er veldig u\u00f8konomisk (dvs krever mye mer energi enn vanlig gange)<\/li><li>Gangen er bedre n\u00e5r man g\u00e5r baklengs enn n\u00e5r man g\u00e5r fremover<\/li><li>Gangen bedres n\u00e5r gangrytmen eller tempoet endres&nbsp;&nbsp;<\/li><li>Gangen bedres n\u00e5r man lyttet til musikk<\/li><li>Balansevansker i st\u00e5ende stilling bedres n\u00e5r personen blir distrahert med noe, som \u00e5 spille et spill p\u00e5 mobiltelefonen eller fors\u00f8ke \u00e5 gjette hvilke tall som skrives bak p\u00e5 ryggen ens.<\/li><\/ol>\n\n\n\n<h3><strong>Behandling av funksjonell gangforstyrrelse<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/pre-prod.neurosymptoms.org\/nb_NO\/treatment-2\/physiotherapy-exercise\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Fysioterapi<\/a> utf\u00f8rt av noen som har erfaring og kompetanse innen funksjonelle nevrologiske sykdommer er den viktigste delen av behandlingen.<\/p>\n\n\n\n<p>Noe av det som kan hjelpe, kan se litt rart ut n\u00e5r du ser det skrevet ned, men alt dette er ment for hjelpe hjernen og kroppen til \u00e5 f\u00e5 tilbake de automatiserte bevegelsesm\u00f8nstrene som har forsvunnet.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette er et godt eksempel p\u00e5 hvorfor det er viktig \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at diagnosen er riktig for at behandlingen skal virke. Hvis man tror at ingen vet hva som er galt, er det forst\u00e5elig at man er skeptisk til \u00e5 fors\u00f8ke det som foresl\u00e5s i listen under.<\/p>\n\n\n\n<ol type=\"1\"><li>Pr\u00f8v \u00e5 nynne en melodi eller syng en sang (bare inni hodet hvis du \u00f8nsker det) mens du g\u00e5r. Blir det lettere \u00e5 g\u00e5 n\u00e5?<\/li><li>Pr\u00f8v \u00e5 g\u00e5 baklengs hvis det er vanskelig \u00e5 g\u00e5 fremover. Baklengs gange er et annet \u201cl\u00e6re-program\u201d for hjernen enn vanlig gange forover. Du kan bli overrasket over at det faktisk er enklere enn \u00e5 g\u00e5 forover.<\/li><li>L\u00f8p. For de som klarer det, kan det faktisk v\u00e6re enklere med rolig jogging. Det kan sammenliknes med at personer som stammer likevel kan klare \u00e5 synge normalt. &nbsp;<\/li><li>Hvis man har vansker med \u00e5 starte opp \u00e5 g\u00e5 og det i tillegg er vanskelig \u00e5 st\u00e5 i ro, kan det hjelpe \u00e5 bytte p\u00e5 \u00e5 ha vekten vekselsvis p\u00e5 h\u00f8yre og venstre bein ved \u00e5 bevege kroppen litt fra side til side i noen sekunder f\u00f8r man g\u00e5r.<\/li><li>Fors\u00f8k \u00e5 skli fra side til side som om du g\u00e5r p\u00e5 sk\u00f8yter. Gj\u00f8r det at du f\u00f8ler at gangen bedres?<\/li><li>Hva slags fysisk aktivitet har du likt \u00e5 holde p\u00e5 med tidligere? Har du hatt glede av dans eller idrett? Kan noen av de innl\u00e6rte bevegelsene du har l\u00e6rt i disse aktivitetene brukes n\u00e5 som du skal l\u00e6re \u00e5 f\u00e5 tilbake de automatiserte bevegelsene (alts\u00e5 gangen din)?<\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Problemer med \u00e5 g\u00e5<\/p>\n","protected":false},"author":65,"featured_media":0,"parent":937,"menu_order":286,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"page-template\/symptom-details-page-template.php","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577"}],"collection":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/users\/65"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=577"}],"version-history":[{"count":146,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15290,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577\/revisions\/15290"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/937"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/neurosymptoms.org\/nb_NO\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=577"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}