Funksjonelle nevrologiske lidelser (FNL) er et problem med hjernens \u00absoftware\u00bb. MR- eller CT- bilder er vanligvis normale. N\u00e5r personer med FNL h\u00f8rer dette lurer de ofte p\u00e5 om legene egentlig tror at de \u00abbare innbiller seg det\u00bb. Det enkle svaret p\u00e5 det sistnevnte er \u00abNei, det gj\u00f8r du ikke\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
FNL skyldes et problem i hjernen p\u00e5 et niv\u00e5 mennesker ikke KAN kontrollere, akkurat som migrene. Det SKJER VIRKELIG.<\/p>\n\n\n\n
Et av de store problemene pasienter med funksjonelle og dissosiative nevrologiske symptomer opplever er en f\u00f8lelse av \u00e5 ikke bli trodd. Dette skyldes delvis at mange leger ikke har mye kunnskap om FNL. Videre har vi virkelig god forskning om FNL f\u00f8rst fra de senere \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Noen helsearbeidere tror virkelig ikke p\u00e5 pasienter med disse symptomene. Det er oppr\u00f8rende og uakseptabelt om det skjer. Andre oppfatter symptomene som et reelt problem og er like opptatt av \u00e5 hjelpe som de ville v\u00e6re hvis du hadde multippel sklerose (MS).<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hvis det er en virkelig tilstand men noe du ikke kan se, hva er det da?<\/p>\n\n\n\n
FNL er n\u00e5r omr\u00e5dene i hjernen som har med bevegelse og sanseinntrykk \u00e5 gj\u00f8re ikke virker ordentlig p\u00e5 den m\u00e5ten du \u00f8nsker at de skal, s\u00e6rlig n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 virke. De vil vanligvis virke bedre n\u00e5r bevegelse eller sansing er \u00abautomatisert\u00bb, men det er lettere sagt enn gjort.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 virkelig forst\u00e5 dette kan ta tid. Du har ikke en strukturell (fysisk) sykdom i hjernen, men du har en forstyrrelse i hjernens funksjon.<\/p>\n\n\n\n
De f\u00f8lgende punktene kan hjelpe deg<\/p>\n\n\n\n
Svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let er utvilsomt (og dessverre) ja, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re sjelden. I de senere \u00e5r har tilfeller der folk har beg\u00e5tt svindel blitt offentlig kjent (I ENGLAND).<\/p>\n\n\n\n
For eksempel ble en mann filmet mens han spilte fotball selv om han sa at han var bundet til rullestolen. En annen l\u00f8ftet tunge kasser selv om han sa at han ikke kunne b\u00e6re noen ting.<\/p>\n\n\n\n
I et annet tilfelle ble en mann som sa han var blind og gikk til erstatningss\u00f8ksm\u00e5l, arrestert for r\u00e5kj\u00f8ring p\u00e5 motorveien.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r pasienter som bevisst later som de har sykdom som dette blir unders\u00f8kt, kan de ha noen av de samme tegnene som pasienter med funksjonelle symptomer. Det er imidlertid noen viktige forskjeller:<\/p>\n\n\n\n
De pleier \u00e5 ha veldig inkonsistente sykehistorier (fordi de finner dem opp). De har ikke samme type sykehistorie som pasienter som virkelig opplever symptomer. Det kan v\u00e6re en rettssak, trygdesak eller lignende \u00e5penbar \u00e5rsak til symptomene (dette betyr selvf\u00f8lgelig ikke at alle som g\u00e5r til sak finner p\u00e5 symptomer). Det er ogs\u00e5 noen som fabrikkerer symptomer for \u00e5 bli innlagt p\u00e5 sykehus eller for \u00e5 f\u00e5 en operasjon. Dette kalles Factitious disorder <\/strong>i henhold til generell konsensus. Det er en sjelden tilstand, som best kan oppfattes som en form for selvskading.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 iblant er det noen som fabrikkerer symptomer og dette kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 avsl\u00f8re. Men leger (og iblant pasienter) gj\u00f8r derimot en alvorlig feil om de pga dette mener at de fleste pasienter med funksjonelle symptomer \u00ablager\u00bb eller \u00abspiller\u00bb symptomene sine.<\/p>\n\n\n\n Noen pasienter med FNL merker seg at symptomene kommer og g\u00e5r p\u00e5 en merkelig m\u00e5te. Dette kan f\u00e5 noen pasienter til \u00e5 lure p\u00e5 om det er de selv st\u00e5r bak dette. Dette er en veldig vanlig erfaring og betyr ikke at det er du selv som st\u00e5r bak.<\/p>\n\n\n\n Hvis du opps\u00f8ker dette nettstedet for selvhjelp er dette et veldig viktig tema \u00e5 f\u00e5 gode svar p\u00e5. Pasienter vil forst\u00e5elig nok ikke ha en diagnose som kan forveksles med \u00e5 aggravere eller simulere symptomer. <\/strong>Jeg har forklart ovenfor hvor sjelden slikt forekommer, men ikke desto mindre er ogs\u00e5 enkelte blant helsepersonell selv forvirret<\/strong> n\u00e5r det gjelder pasienter med funksjonelle lidelser, og de kan ha d\u00e5rlige holdninger til dine symptomer.<\/p>\n\n\n\n Vanligere er det at helsepersonell faktisk har en positiv innstilling til dine symptomer, men har vansker med \u00e5 kommunisere dette. Pasienter kan da f\u00f8le seg st\u00f8tt av helsepersonell, selv om helsepersonellet tror p\u00e5 problemet og fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe.<\/p>\n\n\n\n Funksjonelle og dissosiative symptomer har blitt gitt mange forskjellige navn i \u00e5renes l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n Mange av disse har merkelappen \u00abpsykisk\u00bb, og er basert p\u00e5 tanken om at symptomene \u00abbare sitter i hodet\u00bb. Det er ofte viktig \u00e5 unders\u00f8ke psykologiske faktorer i relasjon til funksjonelle og dissosiative symptomer, men symptomene er ikke \u00abfunnet p\u00e5\u00bb. De fleste eksperter tror at disse symptomene eksisterer i skj\u00e6ringsfeltet mellom hjernen og sinn, mellom nevrologi og psykiatri, noe som er grunnen til at det er vanskelig om folk (og pasienter) sp\u00f8r \u00aber det nevrologisk eller psykisk?\u00bb. Forskning tyder p\u00e5 at det er begge deler, og faktisk at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke egentlig gir mening med tanke p\u00e5 hva vi vet om nervebanene for bevegelse og emosjoner i hjernen.<\/p>\n\n\n\n Den f\u00f8lgende listen er ikke enkel lesning, men det kan hjelpe om du kjenner til disse begrepene:<\/p>\n\n\n\n Konversjonslidelse<\/em> \u2013 er et begrep gjort kjent av Sigmund Freud og benyttet av det amerikanske standardverket for klassifikasjon av psykiske lidelser (DSM-IV). Det henviser til en ide om at pasienter \u00abkonverterer\u00bb sitt mentale ubehag til fysiske symptomer. Konversjonslidelse<\/em> refererer til symptomer som lammelser, bevegelsesforstyrrelser, sensoriske symptomer og ikke-epileptiske anfall. Prinsippet om \u00abkonversjon\u00bb er noe som kan gjelde for en liten undergruppe av pasienter men det foreligger lite eksperimentelle bevis for ideen n\u00e5r det gjelder majoriteten av pasienter (vanligvis er pasienten mer bekymret jo verre symptomene er). I den nyeste revisjonen av den psykiatriske klassifikasjonen nevnt over (DSM 5) er begrepet Funksjonell nevrologisk symptomlidelse<\/em> tilf\u00f8yet og sidestilt med konversjonslidelse<\/em> og kravet om at en psykologisk stressende hendelse skal v\u00e6re knyttet til symptomene er sl\u00f8yfet. (Oversetters oppdatering: man har i DSM 5 tekstrevisjon i 2022 bestemt at Funksjonell nevrologisk symptomlidelse<\/em> skal v\u00e6re hovedbetegnelsen, med konversjonslidelse<\/em> i parentes).<\/p>\n\n\n\n Dissosiativ nevrologisk symptomlidelse<\/em> – er begrepet som benyttes i ICD-10, (International Classification of Diseases), se siden om dissosiasjon <\/a>for mer informasjon.<\/p>\n\n\n\nHvorfor tar ikke andre mennesker eller helsearbeidere mine symptomer alvorlig?<\/strong><\/a><\/h3>\n\n\n\n
Hvilke andre betegnelser har v\u00e6rt brukt for \u00e5 beskrive disse symptomene?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n